Multifunksjonelle intervensjoner og kapasitetsbygging hos konfliktaktørene : en studie av den internasjonale intervensjonen i Somalia (1992 – 1995)

Abstract

Oppgaven tar for seg den internasjonale intervensjonen i Somalia i perioden 1992-1995, med særlig fokus på effekten av de intervensjonsvirkemidlene man tok i bruk. For å avgrense det empiriske nedslagsfeltet er hovedfokus for arbeidet forholdet mellom intervensjonsaktørene og General Aidid og hans klangruppe the Somali National Movement (SNM). Formålet med oppgaven er å se nærmere på utfordringer knyttet til internasjonale intervensjoner i komplekse interne konflikter. Oppgaven vil ta utgangspunkt i en antagelse om at multifunksjonelle intervensjoner vil kunne skape rom for konfliktantagonistene å bygge opp sine kapasiteter, spesielt i forhold til styring, ekstraksjon, beskyttelse og krigføring. Implisitt i dette ligger det også en antagelse om at en slik utvikling kan bidra til å skape større utfordringer for intervensjonsaktørene.

Sentralt i forhold til diskusjonen rundt kapasitetsbygging vil konseptet parallellisering være, og diskusjonen rundt hvorvidt en slik utvikling er av et slikt omfang at man vil kunne betegne den som politisk. Oppgaven tar for seg parallelliseringskonseptet gjennom å benytte Tillys teoretisering knyttet til krigens funksjon i de europeiske statsdannelsesprosessene. Relasjonene mellom Aidid, hans gruppe og intervensjonsaktørene studeres gjennom bruk av aktørdeltakelsesmodellen og en analyse av hvorvidt det har skjedd en radikalisering i forholdet dem imellom.

Oppgaven går gjennom de tre internasjonale operasjonene i Somalia: UNOSOM I, UNITAF og UNOSOM II. Formålet med gjennomgangen er å forsøke å vise hvordan intervensjonsaktørenes tiltak var med på å styrke General Aidid og hans gruppe.