"Bøyer seg til jorda, men brekker ikke” : Alf Nilsen-Børsskogs roman Kuosuvaaran takana som kvensk motfortelling

Abstract

Alf-Nilsen Børsskogs Elämän jatko 1. Kuosuvaaran takana (2004) er den første kvenskspråklige romanen. Boken har blitt presentert som et bevis på det kvenske språkets eksistens og kulturens livskraft. Av analysen fremkommer romanens fortellerstrategier og fremstillinga av kvener sett i forhold til tidligere kvenskildringer og den historisk-kulturelle konteksten. Verket kan leses som ei motfortelling til tidligere kvenskildringer, og som et ledd i prosessen om å skape en utvalgt tradisjon. I Elämän jatko 1. Kuosuvaaran takana skildrer Nilsen-Børsskog ei gruppe kvener som under annen verdenskrig må flykte til fjells og overvintre der for å unnslippe tvangsevakuering. Hvordan de håndterer krisa danner utgangspunkt for tematikken i verket. Verket kan knyttes intertekstuelt til klassisk europeisk litteratur og tidligere kvenskildringer. Analysen viser hvordan fremstilling av flere sentrale personer og bruk av indre synsvinkel skaper et nyansert og mangsidig bilde av kvener og dermed konstrasterer tidligere kvenskildringer. Mens Europa er i moralsk forfall og kaos, fremhever kvenenes håndtering av krisa verdier som lojalitet, tilhørighet og menneskeverd. Romanen tar på denne måten et oppgjør med “de store fortellingene”, grand narrations, og skaper kvenenes egen store fortelling.