Denne masteroppgaven tar for seg hvordan forståelsen av inkludering kommer til uttrykk i den offentlige debatten om den norske fellesskolen. Det er tatt utgangspunkt i en kritisk diskursanalytisk tilnærming til problemstillingen, der syv ulike debattinnlegg og artikler publisert i perioden november 2023 og november 2024 er analysert. Fremgangsmåten i analysen tar utgangspunkt i Norman Faircloughs ...

Sammendrag Skolen har både et dannings- og et utdanningsansvar og skal være med på å bidra til utvikling av hele eleven, både faglig og sosialt. Den norske skolen har blitt mer mangfoldig og forskning viser at minoritetsspråklige elever opplever ekskludering og utenforskap i skolen. Tema for denne oppgaven er minoritetsspråklige elevers subjektive opplevelse av inkludering. Hensikten med denne ...

Denne masteroppgaven undersøker hvilke perspektiver lærere og elever har på bruken av kunstig intelligens (KI) i norskundervisningen. For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode for å samle empiri. Analysen viser at en betydelig andel ungdomsskoleelever bruker KI-verktøy daglig. Blant de intervjuede lærerne varierer graden av egen KI-bruk, ...

Denne studien undersøker hvilke erfaringer pedagogisk-psykologiske rådgivere har med digital veiledning i PPT. Formålet har vært å belyse både fordeler og ulemper ved digital veiledning, samt hvilke muligheter det kan gi for å effektivisere tjenesten. Tidligere forskning har vist positive resultater ved økt bruk av digitale verktøy i samarbeid med skoler og barnehager, blant annet gjennom hyppigere ...

Dette masterprosjektet tar for seg temaet fonologisk bevissthet, og hvordan elever på 1.trinn benytter seg av fonologisk kunnskap og erfaringer, i aktiviteter med ukjente språklige fenomen. Problemstillingen lyder som følgende: Hvordan kan lytte-og sangleker bidra til fonologisk oppmerksomhet hos elever på 1.trinn? Datamaterialet er samlet inn gjennom observasjon av elevgrupper som gjennomførte tre ...

I vårt masterprosjekt har vi undersøkt hvilket potensiale problem posing-oppgaver i lærebøker i matematikk på ungdomstrinnet kan ha til kognitiv tenkning, kreativitet og dybdelæring. For å undersøke dette har vi utarbeidet et rammeverk med utgangspunkt i teori fra forskningsfeltet og empiri fra lærebøkene. Gjennom rammeverket har vi fått mulighet til å se de ulike strukturene til problem posing-oppgavene ...

I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan klasserommets utforming kan påvirke elevenes læring og trivsel i begynneropplæringen. Til tross for økt bevissthet rundt betydningen av lek, bevegelse og fleksible læringsmiljøer, har vi sett at mange klasserom fremdeles preges av en tradisjonell struktur med pultrekker og tavleundervisning. Dette står i kontrast til intensjonene i læreplanen. På bakgrunn ...

I denne studien har jeg undersøkt tankegangen til elever når de arbeider med sannsynlighetsoppgaver i matematikk. Hensikten med dette var å forstå og se hvordan tankegangen til elever på 8.trinn fremtrer i ulike oppgaver. Studiets forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner elevers tankegangn innen teoretisk sannsynlighet på 8.trinn ? Denne studien har tatt i bruk kvalitativ metode for datainnsamling ...

Denne masteroppgaven undersøker hva barnehagelærere legger i fenomenet underbemanning og hva de opplever som avgjørende for å bevare mening i yrket, til tross for utfordringer. Studien tar utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign, hvor grunnlaget for empirien er basert på semi-strukturerte intervjuer med 5 barnehagelærere. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse, ...

Sammendrag Denne kvalitative studien utforsker barnehagekvaliteten og barnehagestrukturen i følgende to land: Norge og Ungarn. I denne oppgaven tar jeg opp kvalitetsproblematikken som gjelder begge land i form av mangel på kvalifiserte ansatte, og undersøker forskjeller på organisasjonsstrukturer. Problemstillingen «Hvordan barnehagestrukturen påvirker det pedagogiske tilbudet i norske og ungarske ...