"Jeg leser bare på mobilen min"

Abstract

Denne masteroppgaven har et søkelys rettet mot ungdomsskoleelevers lesevaner, holdninger til lesing og leseforståelse på skjerm og papir. Problemstillingen som har vært utgangspunktet for prosjektet er følgende: Hvilket lesemedium foretrekker elever på ungdomstrinnet, og hvilke sammenhenger har det med lesemotivasjonen og leseforståelsen deres? Som en operasjonalisering av problemstillingen for å gjøre forsknings- og analyseringsprosessen mer oversiktlig utviklet vi tre underliggende forskningsspørsmål. Vi fokuserer på kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode, hvor vi har tatt i bruk spørreskjema og gjennomført et eksperiment. Vi har brukt både kvantitativ og kvalitativ metode da vi har gått i dybden og analysert den tallbaserte dataen fra undersøkelsen og eksperimentet. Tallene fra spørreskjemaet har som mål å undersøke deltakernes lesevaner og holdninger til lesing, og bygger i stor grad på spørsmålene fra PISA-undersøkelsen 2018. I eksperimentet har vi tatt utgangspunkt i nasjonale prøver i lesing for å måle deltakernes leseforståelse. Vi fikk tilgang til, og har brukt deltakernes resultater fra den digitale gjennomføringen av nasjonale prøver i lesing i 2022. I tillegg har vi gjennomført en annen, analog versjon av nasjonale prøver i lesing, og sammenliknet med resultatene fra den digitale. Vi har underveis i prosessen hatt et samarbeid med prosjektleder for nasjonale prøver i lesing – Jostein Andresen Ryen.

Funnene i vårt forskningsprosjekt kan indikere at elever på ungdomstrinnets lesevaner og leseforståelse er i endring. Tidligere forskning på tematikken viser at leseforståelsen til elever i alle aldre er bedre når lesingen foregår analogt (Delgado et al., 2018; Mangen et al., 2013; Støle et al., 2020). Resultatene fra vår forskning indikerte i motsetning til tidligere forskning at leseforståelsen er tilnærmet lik på begge mediene, med en liten fordel i favør digital lesing. Mesteparten av deres lesing på fritiden skjer på skjerm og spesielt sosiale media, som kan tenkes å ha en sammenheng med resultatene på leseforståelsesprøvene. Til tross for at deltakerne leser mye digitalt og på internett tyder resultatene våre på at majoriteten slet med kritisk lesing, vurdering av sjanger og vurdere troverdigheten til tekst. Derimot fant vi ingen tydelige sammenhenger mellom deltakernes foretrukne lesemedium som gruppe og deres resultater på de nasjonale prøvene i lesing. Spørreundersøkelsen viste at foretrukket lesemedium var jevnt fordelt, men majoriteten av deltakerne, over 1/3 foretrekker å lese analogt. Spørreundersøkelsen viste i tillegg at en stor andel av deltakerne har et noe negativt forhold til lesing, hvor de fleste oppga at de ikke liker å lese. På bakgrunn av resultatene og funnene våre mener vi det er behov for, og viktig at det forskes mer på temaet da det kan tyde på at det skjer en endring som vil være relevant for norsklærere og leseopplæringen generelt å ha kunnskap om- og innsikt i.