Samisk kultur og historie i svenske og norske læreplaner. Samme urfolk, ulike praksiser i skolens samfunnsfag?

Abstract

Denne oppgavens formål er å analysere og undersøke læreplanenes innhold hva gjelder samisk historie og kultur og urbefolkningsbegrepet, samt forståelsen av samisk identitet knyttet opp mot majoritetens felles nasjonale identitet. Det er en komparativ, kvalitativ dokumentanalyse som tar utgangspunkt i norske og svenske læreplaner. Læreplanene som er undersøkt er i samfunnsfag (o-fag, historie, geografi og samfunnskunnskap) fra M-74 til LK20 og fra Lgr80 til Lgr22. Goodlads læreplannivåer er brukt som teoretisk grunnlag for analysen. Dokumentene tolkes ut ifra variasjon i språket, historisk og samfunnsmessig kontekst og myndighetenes politikk. Også prinsippene ved urbefolkningsundervisning – undervisning for og om urbefolkning – og prosesser av indigenisering i læreplanene i lys av implementeringen av urbefolkningsbegrepet og samisk tematikk diskuteres. Undersøkelsen viser at det er markante skiller mellom svenske og norske læreplaners håndtering av samisk kultur og historie, forståelse av samisk identitet og definering av urbefolkningsbegrepet. Norske læreplaner har gradvis fått et mer faglig, helhetlig fokus på det samiske, i tillegg til at det samiske forstås mer mangfoldig etter M-74. Svenske læreplaner har derimot et mer tematisk fokus på samisk kultur og historie. De svenske læreplanene har på sin side åpne kompetansemål om samisk kultur og historie, som ikke spesifiserer hva samisk kultur og historie innebærer. Norske læreplaner har gått fra en forståelse av samisk identitet adskilt fra norsk identitet, til noe underlagt den norske identiteten, og igjen til «noe for seg selv». Dette henger sammen med at forståelsen av det norske har endret seg – fra noe etnisk til noe politisk medborgerlig og mer frigjort fra kulturell bakgrunn. Det er en større tvetydighet i svenske læreplaners forståelse av samisk identitet som utenfor, innenfor eller «noe for seg selv» tilknyttet den felles nasjonale identiteten. Likevel har forståelsen av den felles nasjonale identiteten gradvis inkludert det kulturelle mangfoldet i landet, uten å nevne det samiske spesifikt. Et annet relevant tema som tas opp i oppgaven er hvilke konsekvenser et begrenset samisk fokus og en tvetydig urbefolkningsdefinisjon medfører. Konsekvensene kan blant annet være at det i svensk skolesystem vil være mer opp til læreren hva innenfor samisk tematikk som skal undervises om, noe som sannsynligvis fører til større variasjon i hva elevene lærer. Dessuten åpner tvetydigheten opp for å sette spørsmålstegn ved samiske rettigheter opp mot myndighetenes intensjoner og majoritetens behov.