Er det samsvar mellom teori og praksis? En studie av utformingen og implementeringen av styringssystemer og rutiner ved en poliklinikk ved UNN i Tromsø

Abstract

På bakgrunn av høyere krav fra omgivelsene og problemer med stadig høyere ventelister jobber UNN med å bedre tilgjengeligheten og ressursutnyttelsen gjennom nye styringssystemer og rutiner.

Formålet med denne studien er å undersøke utformingen og den pågående implementeringen av ulike styringssystemer og rutiner ved UNN. Vårt bidrag ses på som en del av det fjerde leddet av Anthony og Young (2003) sin styringssirkel, rapportering og evaluering, hvor vi vil fokusere på evalueringen. Vår studie ser på dette gjennom problemstillingen: Hvordan lykkes UNN med å utforme og implementere styringssystemer og rutiner for å bedre tilgjengeligheten og ressursutnyttelsen ved en utvalgt poliklinikk?

Vi har gjennomført en kvalitativ casestudie av en utvalgt poliklinikk ved UNN i Tromsø, med triangulering mellom semistrukturerte intervjuer og dokumentstudier. Intervjuene er gjort av et utvalg bestående av toppledere, mellomledere og ansatte ved den aktuelle poliklinikken og tilhørende avdeling og klinikk.

Hovedfunnene i studien viser at styringssystemene og rutinene i for stor grad er utformet ved bruk av prinsipal-agentteori. Dette, sammen med dårlig vertikal kommunikasjon i organisasjonen, og en kultur for lav endringsvilje har ført til stor motstand mot endringene. Motstanden og for utstrakt bruk av forvalterteori i implementeringen, har ført til at styringssystemene og rutinene ikke er innført i praksis, og dermed har de ikke oppnådd ønsket effekt på tilgjengeligheten og ressursutnyttelsen. Viere ser vi at arbeidet som er satt i gang for å redusere dobbeltarbeid og unødvendig arbeid er veldig viktig. Dette påvirker tilgjengeligheten og ressursutnyttelsen direkte, samtidig som det vil være viktig for å beholde og rekruttere nye leger og sykepleiere, noe som vil ha stor påvirkning på dette i fremtiden.