dc.contributor.advisor | Sollid, Henning | |
dc.contributor.author | Næss, Jørgen | |
dc.date.accessioned | 2023-09-20T05:33:21Z | |
dc.date.available | 2023-09-20T05:33:21Z | |
dc.date.issued | 2023-05-30 | en |
dc.description.abstract | 5. januar 2023 trådte Europakommisjonens bærekraftdirektiv (CSRD) i kraft, og de som blir omfattet av direktivet vil bli pålagt å utføre sine bærekraftsrapporter i henhold til de nye europeiske bærekraftstandardene (ESRS). Denne oppgaven ser nærmere på hvorfor standardene har blitt introdusert og hva som skiller dem fra eksisterende rammeverk og standarder for rapportering på bærekraft. Datainnsamlingen er i denne forbindelse utført gjennom dokumentanalyse og intervju av regnskapssjef for en virksomhet som planlegger en overgang fra World Economic Forum’s rammeverk for rapportering på bærekraft til ESRS. Det er lagt til grunn en kvalitativ metodetilnærming.
Oppgaven finner at det er betydelige forskjeller i hva de ulike rammeverkene og standardene anser som vesentlig informasjon, og som dermed skal inngå i bærekraftsrapporten. Sentralt for de europeiske bærekraftstandardene er dobbel vesentlighet, som betyr at virksomheter må rapportere både hvordan de påvirker ytre forhold, og hvordan ytre forhold påvirker virksomheten i form av risikoer og muligheter.
Prosessen med å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innebærer at foretaket må utføre aktsomhetsvurderinger. Store foretak har blitt kjent med aktsomhetsvurderingen gjennom åpenhetsloven, men i motsetning til åpenhetsloven og andre rammeverk, stiller ESRS en rekke opplysningskrav med hensyn til denne prosessen. Konsekvensene av dette er at ledelsesorganene i større grad må involveres i bærekraftsarbeidet og at prosessen må forankres i virksomhetsstyringen.
Overgangen til ESRS kan vise seg å være utfordrende for både ledelsen og de som utarbeider bærekraftsrapportene, spesielt med tanke på hva som skal anses som vesentlig informasjon, den totale mengden av opplysningskrav, og vurderingen av samspillet mellom bærekraft og virksomhetsstyringen. Oppgaven belyser både fordeler og utfordringer ved overgangen, men finner at samlet sett vil introduksjonen av ESRS resultere i at interessentene får et bedre bilde av virksomheten som helhet.
Nøkkelord for oppgaven er: bærekraftsrapportering, vesentlighet, aktsomhetsvurdering, virksomhetsstyring, og Norges Råfisklag. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/31105 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | BED-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Economics: 210 | en_US |
dc.title | Det grønne rapporteringsskiftet | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |