Økonomiske konsekvenser for mindre aktører av ulike skattemodeller i havbruk: En komparativ analyse av den norske og den færøyske modellen

Abstract

Denne oppgaven handler om Finansdepartementets forslag til innføring av grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Begrunnelsen for å innføre en slik skatt er at den ekstra profitten, eller grunnrenten som havbruksnæringen tjener gjennom statlige reguleringer av begrensede ressurser, også skal komme felleskapet til gode. Som svar på Finansdepartementets forslag har Sjømat Norge fremmet en alternativ metode å beregne grunnrente på. Denne metoden er en variant av modellen som er brukt på Færøyene. Oppgaven er en kontrafaktisk, komparativ flercasestudie som undersøker og sammenligner tre skattemodeller, den norske grunnrentemodellen, dagens færøyske modell og en foreslått revidert færøysk modell. Selskapene som undersøkes er tre mindre familieeide oppdrettsselskap som holder til i samme region i Sør-Troms. Disse er Kleiva Fiskefarm AS, Northern Lights Salmon AS og Sørrollnesfisk AS. Formålet med oppgaven er å undersøke de bedriftsøkonomiske konsekvensene av de forskjellige skattemodellene. For å beregne disse tas det utgangspunkt i selskapenes faktiske finansregnskaper for en periode på seks år (2016 – 2021). Denne studien viser hvordan de tre skattemodellene påvirker selskapenes økonomi forskjellig, og hvilke utfordringer hver av modellene kan medføre i praksis. Resultatene av studien viser at den norske skattemodellen i større grad enn de to færøyske gir lavere skattekostnad når selskapenes lønnsomhet er svak, og en betydelig høyere skattekostnad når lønnsomheten er god. De undersøkte selskapene har i seksårsperioden flest år med store overskudd, og selskapenes skattekostnad blir derfor vesentlig lavere ved begge de færøyske modellene enn ved den norske. De færøyske modellene omtales ofte som bruttomodeller siden avgiftsgrunnlaget er selskapenes inntekt. Satsen avgiftsgrunnlaget multipliseres med, varierer med den gjennomsnittlige produksjonskostnaden for et avgrenset område. Ved større individuelle variasjoner i produksjonskostnaden innenfor et område vil derfor skattekostnaden ved begge de færøyskmodellene være mindre korrelert med det enkeltes selskaps lønnsomhet. Disse modellene vil derfor kunne opptre som både brutto- og overskuddsmodeller. Uavhengig av skattemodell vil selskapenes kontantstrømanalyse, hvor finansielle aktiviteter er ekskludert, være positiv i samtlige undersøkte år. Selskapene hadde dermed i perioden likviditet til å gjøre investeringene som de anså nødvendig. Dette tyder på at en økt skattekostnad trolig ikke vil gå på bekostning av investeringer i selskapet.