"Good parenting” among middle-class families: A narrative positioning analysis of Norwegian child welfare workers’ stories

Abstract

This article investigates norms of parenting in the context of the Norwegian child welfare service (CWS). Research from both international and Norwegian contexts shows that current parenting ideals are built on middle-class values that are often taken for granted. However, there is limited knowledge about the interaction between the CWS and middle-class families. Through narrative positioning analysis, we explore how child welfare workers (CWWs) construct the identities of two middle-class families in contact with the service and how the CWWs’ ideals about parenting are expressed through these stories. Both families are positioned as well-off, and the CWWs provide classed and gendered descriptions of the parents that coincide with dominant narratives of intensive mothering. As clients, the parents are constructed as active adaptive agents and active expert agents. The CWWs relationally construct themselves as a catalyst for change and as a support. The analysis provides insight into how the middle-class ideal is almost unnoticeably being solidified as a standard, and we metaphorically see the interaction between the parents and the CWS as ‘status maintenance ceremonies’. We argue that a narrative positioning analytical framework can be further developed and used to increase reflection on social work practice and education.

Denne artikkelen utforsker normer for foreldreskap i en norsk barnevernskontekst. Både internasjonal og norsk forskning viser at foreldreskapsidealer er bygget på middelklasseverdier som ofte tas for gitt. Samtidig finnes det begrenset kunnskap om interaksjonen mellom barnevernet og middelklassefamilier. Gjennom en narrativ posisjoneringsanalyse utforsker vi hvordan barnevernsarbeidere konstruerer identitetene til to middelklassefamilier som er i kontakt med tjenesten, og hvordan barnevernsarbeidernes idealer om foreldreskap uttrykkes gjennom disse narrativene. Analysen viser at begge familiene posisjoneres som ressurssterke, og barnevernsarbeiderne gir klassebaserte og kjønnede beskrivelser av foreldrene som samsvarer med dominerende normer for intensivt moderskap. Som klienter blir foreldrene konstruert som tilpasningsdyktige aktive aktører og aktive ekspertaktører. Barnevernsarbeiderne posisjonerer seg selv relasjonelt som katalysator for endring og som støtte. Analysen gir innsikt i hvordan middelklasseidealet nesten umerkelig blir konsolidert som en standard, og vi ser metaforisk på samhandlingen mellom foreldrene og barnevernsarbeiderne som ‘seremonier for opprettholdelse av status’ (‘Status maintenance ceremonies’). Vi argumenterer for at narrativ posisjoneringsanalyse kan videreutvikles og brukes for å øke refleksjonen i sosialt arbeid i praksis og utdanning.