Sakpoesi. En linje i nyere norsk litteratur

Abstract

At romaner og skuespill kan ha dokumentariske tendenser er allment kjent, men hva med dikt? Mange forbinder lyrikk med sansning eller følelse framfor analyse, tenkning eller sak. Med utgangspunkt i diktsamlinger av Rune Tuverud, Markus Midré, Espen Stueland og andre diskuteres «sakpoesien», slik den har vokst fram i norsk litteratur fra 1990-tallet og framover. Hva er forholdet mellom det estetiske og det referensielle i sakpoesien? er spørsmål som stilles.

It is common knowledge that novels and plays can have documentary qualities, but what about poetry? Many associate poetry with sensation or feeling rather than analysis, thinking or matter. Based on collections of poems by Rune Tuverud, Markus Midré, Espen Stueland and others, the field «documentary poetry» is discussed, as it has emerged in Norwegian literature from the 1990s onwards. What is the relationship between the aesthetic and the referential in documentary poetry?