«Hvis man får til relasjonen, kan man få til det meste» En kvalitativ intervjustudie om fysioterapeuters erfaringer med pasienter i post-traumatisk forvirringsfase etter traumatisk hjerneskade

Abstract

Bakgrunn: Traumatisk hjerneskade (TBI) er blant de vanligste årsakene til død og funksjonstap i verden. De fleste pasienter med alvorlig og moderat TBI gjennomgår en fase med hukommelsestap, desorientering for tid sted og situasjon, motorisk uro og rastløshet kalt post-traumatisk forvirringsfase (PTF). Pasienter i PTF behandles av fysioterapeut i en tverrfaglig kontekst, men det finnes svært få studier som har kartlagt hvordan fysioterapeuter erfarer å jobbe med denne pasientgruppen. Hensikten med denne studien var å få økt kunnskap om hvordan fysioterapeuter erfarer og kan lykkes med å behandle pasienter i PTF. Oppgavens problemstilling er: Hva erfarer fysioterapeuter at er betydningsfullt i behandling av pasienter i post-traumatisk forvirringsfase etter traumatisk hjerneskade? Materiale og metode: Det kvalitative forskningsintervjuet ble valgt som metode. Fire fysioterapeuter med lang erfaring innenfor fagfeltet ble intervjuet. Studien er vitenskapsteoretisk forankret i en hermeneutisk fenomenologisk vitenskapstradisjon. Kunnskapsbidrag: Sentrale tema for studien viste seg å være viktigheten av å skape gode relasjoner med pasientene, der de følte seg trygge. Betydningen av kroppslige erfaringer og mestring av kjente aktiviteter for pasienter i PTF ble også trukket frem. Terapeutene erfarte at gode, trygge relasjoner var vesentlig for å oppnå samhandling og tillit hos pasientene. I studien fremkommer det at fysioterapeutene oppnår gode relasjoner gjennom et tilpasset verbalt og non-verbalt språk. De vurderer hele tiden hva som er hensiktsmessig for pasientene og ser etter tegn på at behandlingstilnærmingen bør justeres. Ved å hjelpe pasientene med å organisere sensorisk informasjon og fasilitere til meningsfull handling gjennom kjente aktiviteter, skaper fysioterapeutene en kroppslig forankring i kaoset de beskriver at pasientene befinner seg i. Det kommer frem at flere av informantene har opplevd gjennombrudd i behandlingen ved å få pasientene opp i stående posisjon, da det har gitt de håp for fremtiden. Informantene inngår i kroppslige interaksjonsprosesser med pasientene, der mening skapes i felleskap, gjennom at informantene ikke bare gir behandling, men også lytter til, kjenner etter hva pasienten gjør og adapterer sine tiltak ut fra pasientens respons. I disse interaksjonene oppnås felles meningsskaping, som synes vesentlig for å lykkes i de kliniske møtene. Resultatene fra studien setter lys på viktigheten av en kroppslig tilnærming til pasienter med TBI i PTF. Ved å hjelpe pasientene med å oppnå kontakt med kroppen, slik de kjente den før skaden, bidrar fysioterapeutene til meningsskaping og en forankring som kan hjelpe pasientene å finne tilbake til seg selv og veien ut av forvirringen.

Nøkkelord: Traumatisk hjerneskade, post-traumatisk forvirringsfase, fysioterapi, kroppslig erfaring, relasjon, mestring, meningsfull aktivitet, felles meningsskaping

Background: Traumatic brain injury (TBI) is among the main causes of death and loss of function in the world. Most patients with severe and moderate TBI go through a phase of memory loss, disorientation for time, place and situation and motor restlessness, named post- traumatic amnesia (PTA). Patients in PTA are being treated by physiotherapists in a multiprofessional context, but there exist very few studies that have mapped the physiotherapists experience working with this group of patients. The purpose of this study was to gain increased knowledge on how physical therapists experience and succeed in the treatment of patients in PTA. The research question for this study was: What does physiotherapists experience to be meaningful in the treatment of patients in post-traumatic amnesia after traumatic brain injury? Material and method: The qualitative interview was used as method. Four informants with long experience within the field where interviewed. The scientific theory used in the study is based on a hermeneutical phenomenological scientific tradition. Results and findings: Central themes from the study proved to be the importance of creating good relations with the patients, where they felt safe. The meaning of bodily experiences and achievement of meaningful action in familiar activities were also highlighted. The physiotherapists experienced that good, safe relations with the patients where crucial in achieving mutual interaction and trust with the patients. The study shows that physiotherapist achieve strong relations trough an adapted verbal and non-verbal language, they always consider what is convenient for the patients and look for signs indicating that the approach to treatment needs to be adjusted. By helping the patients organize sensory information and facilitate for meaningful action trough familiar activities, the therapists help create a bodily anchoring in the chaos that they describe their patients to find themselves in. Several of the physical therapists experienced breakthroughs in treatment when they helped getting the patients up into a standing position, that gave them hopes for their futures. The informants engage in bodily interaction processes with the patients, where meaning is created together. The physiotherapists do not only give treatment, but also listens and senses what the patients does and adapts their handling with respect to the patient’s response. In these interactions participatory sense-making is achieved, which seem significant to succeed in clinical meetings. This study throws light on the importance of a bodily approach to patients with TBI in PTA. By helping the patients achieve contact with their bodies, like they experienced it before the injury, the physiotherapists contribute to sense-making and anchoring that can help patients find back to themselves and the pathway out of confusion. Keywords: Traumatic brain injury, post-traumatic amnesia, physical therapy, bodily experience, relations, meaningful activities, participatory sense-making