dc.contributor.advisor | Aune, Ingvild | |
dc.contributor.author | Haavorsen, Siv | |
dc.contributor.author | Koi, Sofie | |
dc.date.accessioned | 2024-01-04T14:02:21Z | |
dc.date.available | 2024-01-04T14:02:21Z | |
dc.date.issued | 2023-03-14 | |
dc.description.abstract | Hensikt: Økt forståelse for jordmødres erfaringer med ivaretakelse av lavrisikofødende på kvinneklinikk.
Problemstilling: Hvilke erfaringer har jordmor med ivaretakelse av lavrisikofødende på kvinneklinikk, der lav- og høyrisikofødende er på samme avdeling?
Metode: Kvalitativ metode. Grounded Theory. Individuelle semistrukturerte intervju med ni jordmødre fra forskjellige kvinneklinikker i Norge.
Resultater: Ut fra vår analyse fremkom det tre kategorier. Den første kategorien gir beskrivelser som påpeker at lavrisikofødende blir nedprioritert på grunn av et høyt antall fødende uten tilstrekkelig bemanning. Ivaretakelse av mange arbeidsoppgaver samtidig, går trolig på bekostning av individuelle behov, noe som fører til mindre tilstedeværelse hos den enkelte fødekvinne. Den andre kategorien omhandler ivaretakelsen av lavrisikofødende begrenses av involvering av leger i fødselsforløpet, og hvordan jordmødrene følte på en mindre ansvarsrolle for ivaretakelsen av lavrisikofødende. Dette påvirker deres følelse av egen jordmorautonomi. Den tredje kategorien beskriver hvordan lavrisikofødende er mer utsatt for intervensjoner dersom legene involverer seg i fødselsforløpet, og en risikostyrt tilnærming preger jordmors valg og holdninger i fødsel. Jordmødrene føler også på et behov for å ta i bruk medisinsk teknisk utstyr for å dokumentere og sikre seg for å ha gjort nok. Alle faktorene bidrar til at lavrisikofødende kan få lik oppfølgning som høyrisikofødende på kvinneklinikk.
Konklusjon: Jordmors mulighet til å ivareta lavrisikofødende ble utfordret ved å ha både lavrisiko- og høyrisikofødende i samme avdeling. For at jordmødre skal kunne ivareta lavrisikofødende på kvinneklinikk har de behov for å ta i bruk jordmorfaglige kunnskaper og stole på sine egne jordmorferdigheter. I tillegg er de avhengig av å ha et godt samarbeid tverrfaglig for å føle seg støttet. Ved at avdelingskulturen fremmer og stoler på normalitet uten unødvendige medisinske intervensjoner, opplever jordmor at hun er i stand til å ta autonome valg basert på egne vurderinger og kvinnens ønsker.
Nøkkelord: Jordmødre, lavrisikofødende, kvinneklinikk, Grounded Theory, normal fødsel. | en_US |
dc.description.abstract | Intention: The purpose of this study is to increase the understanding of midwives' experiences with caring for low-risk births in obstetric led units.
Research question: Which experiences do midwives have with caring for low-risk births in an obstetric unit, where low- and high-risk births are in the same ward?
Method: Qualitative study. Grounded Theory. Individual semi-structured interviews with nine midwives from different obstetric-led units in Norway.
Results: After the analysis of the results, three categories were identified. The first category describes how the organization of obstetric units and short staffing led to a high number of prioritized tasks for the midwives. To handle the high workload the low-risk women were deprioritized. The second category consists of midwives experienced a minor extent role of caring for low-risk women, which affected their midwife autonomy. The third category describes the involvement of doctors and easy access of medical and technical equipment made low-risk births more likely to be intervened. The worst-case thinking also challenged midwives' perception of the need to intervene. All the factors could contribute to low-risk women receiving a similar treatment as the high-risk women.
Conclusion: The midwifes ability to take care of low-risk women were challenged by having both low-risk and high-risk in the same labor ward. Midwives depend on using their midwifery knowledge and trust their skills to take care of low-risk births. They need good cross-disciplinary collaboration to be supported. They also depend on a culture that promotes normality without the use of unnecessary intervention. This makes the midwife able to make autonomous choices based on individual assessments and the woman’s wishes.
Key words: Midwife, low-risk birth, obstetric led units, Grounded Theory, normal birth. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/32324 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | en_US |
dc.rights.holder | Copyright 2023 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | JMO-3008 | |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808 | en_US |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808 | en_US |
dc.title | Jordmødres erfaringer med ivaretakelse av lavrisikofødende på kvinneklinikk | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |