Relationships between physical activity and chronic pain: The role of endogenous pain sensitivity - A population-based perspective: The Tromsø Study

Abstract

<p><i>Background and aims:</i> Chronic pain is a major global health concern, yet causal mechanisms are not well understood. Physical activity is popular as prevention and treatment, possibly acting through a positive effect on endogenous pain modulation. This has not been examined in the general population. <p><i>Materials and methods:</i> We used data from the sixth and seventh surveys of the populationbased Tromsø Study (Tromsø6 and Tromsø7, respectively) to perform cross-sectional and longitudinal analyses of the association between physical activity and pain tolerance. We also performed counter-factual mediation analyses to assess the direct effect of physical activity on chronic pain types, and any potential indirect effects on chronic pain mediated through the effect of physical activity on pain tolerance. <p><i>Results and conclusions:</i> This thesis found evidence supporting higher habitual PA in leisure time, and higher exercise intensity and duration, to be associated with higher coldpain tolerance. This association appeared to be dose-response shaped in leisure-time PA. The same was not seen in accelerometer-assessed PA. Leisure-time PA relationships appeared to be stable when measured in the same individuals at multiple time-points, and more PA over time was related to higher pain tolerance compared to being less active. There were indications that direction of PA change matters. However, PA did not appear to counteract an overall drop in pain tolerance over time. Effect estimates appeared in general to be slightly larger for men than women. Higher PA levels were associated with lower risk of moderateto- severe chronic pain types. For such chronic pain types, a small part of this effect was mediated through an effect on pain tolerance, suggesting pain tolerance might have a mechanistic role in the effect of PA on chronic pain. The clinical significance of this indirect effect is unclear.

<p><i>Bakgrunn og mål:</i> Kronisk smerte er en betydelig global helseutfordring, men årsaksmekanismene er ikke godt forstått. Fysisk aktivitet brukes ofte i forebygging og behandling, og virker muligens gjennom en positiv effekt på endogen smertemodulering. Dette er ikke undersøkt i den generelle befolkningen. <p><i>Materialer og metoder:</i> Vi brukte data fra den sjette og syvende undersøkelsen av den befolkningsbaserte Tromsøundersøkelsen (henholdsvis Tromsø6 og Tromsø7) for å utføre tverrsnitts- og longitudinelle analyser av sammenhengen mellom fysisk aktivitet og smertetoleranse. Vi utførte også kontrafaktiske medieringsanalyser for å vurdere den direkte effekten av fysisk aktivitet på forskjellige typer kroniske smerter, og mulige indirekte effekter på kroniske smerter som formidles gjennom effekten av fysisk aktivitet på smertetoleranse. <p><i>Resultater og konklusjoner:</i> Denne avhandlingen fant bevis som støtter at høyere vanemessig fysisk aktivitet i fritiden, og høyere intensitet og varighet av trening, er assosiert med høyere kuldesmerte-toleranse. Denne sammenhengen så ut til å ha en dose-respons-form for fysisk aktivitet i fritiden. Vi fant ikke tilsvarende resultater for akselerometermålt fysisk aktivitet. Assosiasjonene med fysisk aktivitet i fritiden så ut til å være stabile når de ble målt i de samme individene ved flere tidspunkter, og mer fysisk aktivitet over tid var relatert til høyere smertetoleranse sammenlignet med å være mindre aktiv. Det var indikasjoner på at retningen av endring i fysisk aktivitet har betydning. Det så ikke ut til at fysisk aktivitet motvirket en generell nedgang i smertetoleranse over tid. Effektestimatene generelt så ut til å være litt større for menn enn for kvinner. Høyere nivåer av fysisk aktivitet var assosiert med lavere risiko moderate-til-alvorlige typer kroniske smerter. For slike typer kroniske smerter ble en liten del av denne effekten formidlet gjennom en effekt på smertetoleranse, noe som antyder at smertetoleranse kan ha en mekanistisk rolle i effekten av fysisk aktivitet på kroniske smerter. Den kliniske betydningen av denne indirekte effekten er uklar.