Geografiske forskjeller i kommunal eldreomsorg i Norge -En oppsummering av kunnskap

Abstract

Denne kunnskapsoppsummeringen handler om geografiske forskjeller i norsk kommunal eldreomsorg. Oppsummeringen er basert på Arksey og O’Malleys metodiske rammeverk for «scoping reviews» og inkluderer 64 forsknings- og utviklingsarbeider publisert mellom 2007 og 2022. Oppsummeringen har som hovedhensikt å oppsummere og tilgjengeliggjøre forskning samt relevante offentlige dokumenter om geografiske forskjeller i kommunale helse-og omsorgstjenester forbundet med eldreomsorg.<p>

<p<De inkluderte studiene viser at samhandlingsreformen fra 2012 ga økte oppgaver for den kommunale eldreomsorgen og behov for mer spesialisert kompetanse. Fysiske forhold som avstander, klima og vær, samt demografiske forhold som en aldrende befolkning og en relativt større andel eldre i rurale kommuner, gir imidlertid kommunene forskjellige forutsetninger for å utføre sine oppgaver. I tillegg bidrar det kommunale inntektssystemet til geografisk variasjon mellom kommuner grunnet kun delvis inntektsutjevning.<p>

<p>Det er variasjon i lokal organisering og fordeling av tjenester. Rurale områder har i hovedsak større bruk av hjemmetjenester enn urbane områder, og studier antyder at tjenestemottagere fra rurale områder er mest fornøyde med tjenestene de får. Mange eldre tjenestemottagere ønsker å bo hjemme. Utfordringer som avstand til og tilgang til relevante tjenester, boligpolitikk og mangel på egnede boliger kompliserer dette. Urbane områder har derimot kortere avstander og bedre tjenestetilgang enn rurale områder. Det er også en økende mangel på helsepersonell nasjonalt, og denne er fremskrevet til å bli spesielt problematisk i rurale områder. Ansatte i rurale områder har små fagmiljøer, lengre avstander og tette relasjoner til sitt lokalmiljø. Det er tenkt at velferdsteknologi kan bidra til å håndtere gapet mellom behov og kapasitet.<p>

<p>Forskningen om geografiske forskjeller er tverrfaglig og fra mange ulike forskningsfelt. Omfanget av forskningslitteraturen har doblet seg fra 2018 til 2022. Mesteparten av forskningen er empirinær, med noe mer bruk av kvalitativ enn kvantitativ metode. Vi finner få analyser på systemnivå, nasjonale studier eller casestudier med både rurale og urbane casekommuner. Det brukes mange ulike begreper om geografiske forskjeller, og begrepsfestingen blir ofte kun gjort eksplisitt i tekster med rurale problemstillinger.