Sekundærprofylakse etter perkutan koronar intervensjon ved Nordlandssykehuset
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/33615Date
2022-05-26Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Håkonsen, EmilieAbstract
Bakgrunn: Hjerte- og karsykdom er en ledende årsak til morbiditet og mortalitet på verdensbasis. Selv om det har vært en signifikant bedring i behandlingen de siste tiårene, har behandling på lengre sikt vist seg å være utfordrende. Morbiditeten etter akutt koronarsyndrom har vist seg å være høy, hvor en stor andel opplever nye kardiovaskulære hendelser i løpet av de to første årene. I dag foreligger det klare retningslinjer og mye kunnskap rundt sekundærprofylakse uten at dette ser ut til å fungere tilstrekkelig i praksis, verken i Norge eller Europa forøvrig. Formålet med denne oppgaven er å se på hva NLSH Bodø gjør for at pasienter som har fått gjennomført PCI skal nå målene for sekundærprofylakse.
Materiale og metode: Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie som inkluderer alle pasienter som har fått gjennomført PCI ved NLSH Bodø i 2020, hentet fra loggbok ved PCI-laben. Data ble samlet ved gjennomgang av journaler og blodprøvesvar i journalsystemet DIPS. Dette ga et omfang på 212 pasienter. Etter eksklusjon basert på forhåndsbestemte kriterier, sto vi igjen med 206 pasienter. Enkle utregninger og statistikk ble gjennomført i SPSS, hvor ulike grupper ble sammenlignet ved hjelp av uavhengig t-test og kji-kvadrat test, med signifikansnivå satt til p-verdi < 0.05
Resultat: Gjennomsnittsalderen ved PCI var 69,6 år. 29,8% var kvinner. Av de som røkte ved innkomst var det 86,3% som dokumentert ble anbefalt røykeslutt før utskrivelse. 81% hadde fått råd om fysisk aktivitet og 17,5% hadde fått kostholdsråd. 16,5% av pasientene ble henvist til hjerteskole. Blant pasientene med hypertensjon under innleggelse, var det 91% som var skrevet ut med antihypertensiva. 99% av pasientene sto på dobbel platehemming og 96,6% sto på statiner ved utskrivelse. 18,4% oppnådde behandlingsmålet for LDL-kolesterol i løpet av 12 måneder etter PCI.
Konklusjon: Flertallet av pasientene som hadde fått gjennomført PCI ved NLSH Bodø i 2020 fikk ikke kostholdsråd eller ble henvist til hjerteskole i henhold til journalopplysninger. De fleste fikk medikamentell behandling i henhold til aktuelle retningslinjer. Det var likevel en stor andel som ikke hadde oppnådd behandlingsmålene ved 12 måneder etter PCI. Sekundærprofylakse generelt, men særlig den ikke-medikamentelle delen av behandlingen, fortjener en større plass i dagens medisinske praksis.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2022 The Author(s)
The following license file are associated with this item: