Kunstig intelligens i skolen: En Bourdieu- og Rosa-inspirert WPR-analyse av den norske mediedebatten om bruken av KI i skolen

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker den norske offentlige debatten om bruken av kunstig intelligens (KI) i skolen gjennom en WPR-inspirert analyse (What’s the Problem Represented to be?). Formålet er å undersøke problemforståelsene fra den offentlige debatten omkring bruken av KI i skolen, og belyse disse problemene gjennom sosiologisk teori. Teoretisk bygger oppgaven på Hartmut Rosas akselerasjonsbegrep, Bourdieus begreper om kapital og habitus, samt digital kapital. Oppgaven trekker også inn begrepet machine habitus fra Airoldi. Rosas teori om akselerasjon bidrar til å forstå den raske utviklingen av KI, og hvordan dette påvirker KI i skolen. Bourdieus teorier er med på å belyse ulikhetsperspektivene ved bruk av KI i skolen. Machine habitus gir innsikt i hvordan KI-verktøyene kan ha sin egen habitus, og belyser hva dette innebærer. Funnene viser at utviklingen av KI er svært rask, og gjennom akselerasjonsbegrepet fremkommer det at det politiske systemet sliter med å regulere ny teknologi. Det trekkes frem bekymringer rundt etiske implikasjoner som personvern og konsekvensene av KI på læringsmiljøet. Gjennom Bourdieu og kapitalbegrepene kommer det frem at elever med høy digital kapital kan ha bedre muligheter til å lykkes gjennom bruken av KI, noe som kan føre til sosial ulikhet og et digitalt klasseskille. Machine habitus belyser hvordan KI-verktøyene kan ha en habitus, som kan påvirke hva KI-verktøyene genererer og hvordan det påvirker sluttbrukeren