Digital mobbing i skolen: En kvalitativ intervjustudie av lærernes opplevelse og håndtering av digital mobbing

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke lærernes opplevelse og håndtering av mobbing. I samarbeid med veileder har følgende problemstilling blitt formulert: «Hvordan opplever og håndterer lærere mobbing i skolen?». Videre ble det utarbeidet fire forskningsspørsmål som sammen kunne danne et grunnlag for å besvare problemstillingen; Hvordan definerer dagens lærere tradisjonell og digital mobbing? Hvordan opplever dagens lærere tradisjonell og digital mobbing? Hvordan håndterer dagens lærere tradisjonell og digital mobbing? Har kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk status for hvem som mobber, mobbes eller lærernes opplevelse og håndtering av mobbingen?

For å kunne besvare min problemstilling og forskningsspørsmål, ble en kvalitativ tilnærming i form av semistrukturerte intervjuer benyttet. Metodene åpner for at informantene kan snakke fritt om tematikken, men også komme med ny innsikt på fenomenet. Datainnsamlingen foregikk i perioden januar-april 2024 hvor det ble gjennomført seks kvalitative intervjuer fysisk og digitalt. Den innsamlede dataen ble analysert med en fenomenologisk tilnærming, med utgangspunkt i Giorgis fire trinn, hvor det ble utarbeidet koder med utgangspunkt i forskningsspørsmålene. Kodene ble fylt opp med sitater fra intervjuene, og som presenteres i en felles analyse og drøfting hvor tidligere forskning og teorier om fellesskap, livsverden og Pierre Bourdieus konfliktteori blir trukket inn.

Analysens hovedfunn er at lærerne definerer mobbing med utgangspunkt i den tradisjonelle definisjonen etter Olweus. Ekspertene mener at det er behov for en annen definisjon som vektlegger fellesskap, og som også kan fange opp mobbingen enklere. Den digitale mobbingen skaper nye utfordringer for skolen og samfunnet. Den er både vanskelig å oppdage og håndtere fordi barn og unges mobiltelefonbruk ikke blir regulert av læreren. Kjønn spiller en sentral rolle, men de opplever at etnisitet og sosioøkonomisk status ikke er av stor betydning i forbindelse med hvem som mobber. Et interessant funn i den sammenheng, er at én av ekspertene har inntrykket av at sosioøkonomisk status er av stor betydning, og at det i dag foregår en kontinuerlig kamp om barn og unges innpass i fellesskapet.