Integrating Pharmacists in Emergency Departments: Exploring Key Factors for Future Physician-Pharmacist Collaboration

Abstract

Medication-related problems pose a significant burden to patients and healthcare services, especially during transitions of care, such as moving from home to the emergency department (ED). Based upon the knowledge that up to 80% of medication lists in hospitals contain discrepancies upon hospital admission and that approximately 20% of admissions are medication-related, the "Pharmacist in the Emergency Department" project was initiated. The project introduced pharmacists into the ED teams at three hospitals to investigate their impact on patient and healthcare system outcomes. The success of the pharmacists’ work is influenced by several factors, among which physician-pharmacist collaboration is crucial. The aim of the dissertation is to examine the key factors necessary for successful collaboration between physicians and pharmacists in EDs. We conducted semi-structured interviews with ED physicians before and during the pharmacist intervention. Additionally, an observational time-and-motion study was carried out to investigate how ED physicians distributed their time, particularly concerning medication-related tasks. Our interviews revealed that medication reconciliation was considered both burdensome and time-consuming by the ED physicians, who recognize the need for pharmacists' support. Conversely, our observations showed that very little time (8.7%) was spent on medication-related tasks, such as medication reconciliation (mean of 2.2 minutes per hour). The physicians experienced that inclusion of pharmacists complemented the ED team, led to time savings, and enhanced efficiency and medication safety. Nevertheless, we also identified challenges as unclear role description, acceptance, and responsibilities within the interprofessional team. Key factors for successful physician-pharmacist collaboration include clear role description, acceptance of roles, and delineated responsibilities. This may be enabled by strong leadership in addition to organizational, regulatory, and educational changes.

Legemiddelrelaterte problemer utgjør en betydelig belastning for pasienter og helsetjenester, spesielt ved overganger mellom omsorgsnivåer, som for eksempel ved innleggelse i akuttmottak. Opptil 80 % av legemiddellistene i sykehus inneholder uoverensstemmelser og omtrent 20 % av innleggelsene er legemiddelrelaterte. Dette er bakgrunnen for "Farmasøyt i akuttmottak" prosjektet, hvor farmasøyter ble introdusert i tre akuttmottak i Helse Nord for å undersøke hvorvidt dette påvirket utfall knyttet til pasient og helsetjeneste. Farmasøytenes arbeid påvirkes av flere faktorer, blant annet samarbeidet med legene. Målet med denne avhandlingen er å undersøke hvilke nøkkelfaktorer som er nødvendige for vellykket samarbeid mellom leger og farmasøyter i akuttmottak. Dette ble undersøkt gjennom semi-strukturerte intervjuer med akuttmottaksleger før og etter at farmasøyter startet sitt arbeid i akuttmottakene. I tillegg ble en tids- og bevegelsesstudie utført for å undersøke hva akuttmottaksleger bruker tiden sin til, og spesifikt hvor mye tid som går til legemiddelrelaterte oppgaver. Resultatene fra før-intervjuene viser at legene mener at legemiddelsamstemming er en tidkrevende detektivoppgave, og at de ønsker støtte fra farmasøyter velkommen. Våre tidsmålinger viser derimot at legene bruker lite tid (8.7 %) på å utføre legemiddelrelaterte oppgaver, som eksempelvis legemiddelsamstemming (i gjennomsnitt 2,2 minutter per time). I intervjuer mens farmasøytene jobbet i akuttmottaket ytret legene at inkluderingen av farmasøyter komplementerte teamet, førte til tidsbesparelser og økt effektivitet. Likevel ble det identifisert utfordringer som må løses for optimal integrering av akuttmottaksfarmasøyten: mangel på rollebeskrivelse, rolleaksept og ansvar innen det tverrprofesjonelle teamet. Vi har identifisert følgende nøkkelfaktorer for et vellykket samarbeid mellom leger og farmasøyter i akuttmottak: tydelig rollebeskrivelse, rolleaksept, og ansvarsområder. Dette kan muliggjøres ved tydelig ledelse, i tillegg til organisatoriske, regulatoriske, og utdanningsmessige endringer.