Kunnskapsutveksling i det daglige arbeidet - er det rom for dette i norske sykehjem?

Abstract

En av de største utfordringene innenfor dagens eldreomsorg i Norge er knyttet til nødvendig kompetanse og mangelen på fagutdannet personell. Den varslede "eldrebølgen" vil øke disse utfordringene, og myndighetene ønsker å øke rekrutteringen, styrke kompetansen og sikre at ansatte innenfor eldreomsorgen har arenaer for veiledning, refleksjon og erfaringsutveksling. Studier har vist at kompetanseheving i sykehjem ofte knyttes til deltagelse på eksterne kurs, fremfor å gjøre eksisterende individuell kunnskap om til kollektiv kompetanse gjennom daglig samarbeid og praksis. Denne studien bygger på hvordan 3 sykepleiere ansatt ved norske sykehjem opplever at de selv bidrar til kunnskapsutveksling i det daglige arbeidet og hvordan arbeidsgiver legger til rette for dette. Studien viste at sykepleierne var faglig engasjerte, og at kunnskapsutveksling gjennom samarbeid og samtaler med hjelpepleiere og ufaglærte var en viktig del av deres arbeidsdag. De arbeidet imidlertid sjelden sammen med andre sykepleiere, og var redde for å stagnere faglig. De ønsket å lære mer, og de poengterte behovet for et miljø med mulighet for faglige diskusjoner og refleksjon. Vaktskiftet og muntlig rapport ble vektlagt som et viktig faglig møtested, men korte vakter og planlagt lav bemanning i vaktskiftet begrenset den faglige nytten. Tilretteleggingen for kunnskapsutveksling i praksis var mangelfull, og var først og fremst knyttet til opplæringen av nyansatte.