Show simple item record

dc.contributor.advisorMoe, Guro
dc.contributor.authorMikalsen, Vanessa Bauer
dc.contributor.authorEndresen, Chris-Thore
dc.date.accessioned2024-08-22T12:57:18Z
dc.date.available2024-08-22T12:57:18Z
dc.date.issued2024-05-14en
dc.description.abstractDenne masteren tar for seg implementeringen av undervisningsmetoden «å bygge tenkende klasserom i matematikk» av Peter Liljedahl (2023), og hvordan denne påvirker kommunikasjonsmønstrene i en klasse på småtrinnet og ungdomstrinnet. Bakgrunnen for oppgaven vår er basert på LK20, og dens økte fokus på samarbeid og kommunikasjon. Videre ønsker vi å få et mer nyansert bilde av metoden, da den spesielt i media framstilles som en revolusjonerende undervisningsmetode for matematikk. På bakgrunn av dette formet vi følgende problemstilling og forskningsspørsmål: Hvordan påvirker implementeringen av det tenkende klasserommet kommunikasjonsmønstrene blant elever og lærere på småtrinnet og ungdomstrinnet? • I hvilken grad observerte lærerne endringer i kommunikasjonsmønstrene i klasserommet etter implementeringen av det tenkende klasserommet? • Hva er de viktigste forskjellen i kommunikasjonsmønstrene som oppstår mellom småtrinnet og ungdomstrinnet etter implementeringen av det tenkende klasserommet? • Hvordan er lærerens opplevelse av å implementere alle praksisene i det tenkende klasserommet? For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene har vi gjennomført en kvalitativ casestudie med et sosialkonstruktivistisk forskningsdesign i en klasse på småtrinnet og ungdomstrinnet. Datainnsamlingsmetodene vi brukte var observasjon, lydopptak, feltnotater og to semistrukturerte kvalitative intervju. Lydopptakene, observasjonene og feltnotatene ble senere analysert gjennom en deskriptiv analyse i Nvivo, mens intervjuet er blitt analysert ved hjelp av en tematisk analyse. Gjennom studien konkluderte vi med at det tenkende klasserommet har mange positive sider ved seg, men at faktorer som elevenes alder og kognitive utvikling (Brandlistuen, u.å.) og lærernes veiledning underveis hadde stor påvirkning på resultatene. Videre så vi at elevene på ungdomsskolen var mer mottakelig for denne metoden, og ga langt mindre motstand enn elevene på barneskolen. Dette førte blant annet til at metoden hadde større påvirkning på de etablerte sosiale og sosiomatematiske normene (Hovik & Kleve, 2021; Yackel & Cobb, 1996) på ungdomsskolen, enn på barneskolen. Derigjennom så vi en større endring i kommunikasjonsmønstrene på ungdomsskolen.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34371
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3913
dc.subjectÅ bygge tenkende klasseromen_US
dc.subjectImplementeringen_US
dc.titleImplementering av det tenkende klasserommet - En casestudie om virkninger implementering av det tenkende klasserommet kan få påen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)