Påvirkning av biokjemisk sammensetning og påslag av lakselus i oppdrettslaks (Salmo salar) ved tilsetting av kiselalger (Porosira glacialis) i fôret.

Abstract

I denne studien ble tre grupper Atlantisk laks (Salmo salar) fôret opp med 3 forskjellige fôrsammensetninger bestående av forskjellige nivåer tilsetting av kiselalgen Porosira glacialis. Fôrgruppe A0 med 0% tilsetting, fôrgruppe A1 med 1% tilsetting og fôrgruppe A3 med 3% tilsetting, ble alle utsatt for lik behandling og prosedyre og utsatt for smitteforsøk med lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Fisk ble ved tre anledninger tatt ut fra kar for nærmere undersøkelser og for å overvåke utvikling av biokjemiske parametere. Formålet med forsøket var å undersøke hvilken påvirkning og i hvilken grad, innhold av P. glacialis ville ha for fett- og proteininnhold, aske- og vanninnhold, vekt, lengde og påfølgende data, og ikke minst smitte av lakselus. Prøver av filét fra fôrgruppe A0 og A3 ble også sendt til Havforskningsinstituttet i Bergen for metall- og mineralanalyse. Innhold av P. glacialis viste ingen forskjeller for vekst og lengde data og påfølgende K-faktor og spesifikk vekstrate, som indikerer at fôret utgjør er like godt som vanlig anvendt kommersielt laksefôr. Algefôret viste heller ingen forskjeller for aske- og vanninnhold eller generell fett- og proteinprosent av filét. Dette indikerer at fôr tilsatt alger vil resultere i lik funksjon for generell vekst som vanlig anvendt laksefôr. Ved spesifikke fettsyreanalyser ble det identifisert enkelte forskjeller. Andelen PUFA var signifikant høyere for fisk fôret med alger, spesielt for fôrgruppe A1. Det samme resultatet viste seg for n-3 LC PUFA. Ved spesifikke aminosyreanalyser kom det frem at Σ TAA viste høyere nivåer ved fôrgruppe A1 sammenlignet med fôrgruppe A0. Ved Σ EAA kom det frem at ved tidlige uttak av fisk, var det forskjeller mellom alle fôrgruppene, også her var fôrgruppe A1 representert med høyest andel. Ved lusesmitte viste fôrgruppe A1 og A3 forskjeller fra A0 med 35-40% mindre lusepåslag. Mineral- og metallanalyser av samleprøver viste et høyere innhold i fôrgruppe A3 sammenlignet med fôrgruppe A0 av elementer som viste høye verdier i P. glacialis.