Å skape ro på pasientens siste reise - En kvalitativ studie om kreftsykepleieres erfaring med lindring av delirium i livets sluttfase

Abstract

Bakgrunn: Deliriøse symptomer er en av flere plager eller tilstander som pasienter kan oppleve i livets sluttfase. Ifølge Bush et al. (2017) er prevalensen av delirium ved innleggelse i palliative enheter, 13-42% og øker til 88% i den siste tiden før døden inntreffer. Blant kreftpasienter er forekomsten av delirium rapportert til å være mellom 20% og 80%, og delirium er den nest mest vanlige psykiatriske diagnosen blant disse pasientene (Helsedirektoratet, 2019). Hensikten med studien var å undersøke kreftsykepleieres erfaringer med lindring av delirium i livets sluttfase.

Forskningsspørsmål: Hva anser kreftsykepleiere som viktig i forebygging og behandling av delirium i livets sluttfase? Hvilke utfordringer opplever kreftsykepleiere i omsorgen for kreftpasienter med delirium i livets sluttfase?

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, hvor det empiriske datamaterialet er samlet inn gjennom fire individuelle intervjuer med kreftsykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Analysen av datamaterialet følger refleksiv tematisk analyse i henhold til Braun & Clarke (2022).

Resultater: Resultatene viser at hyperaktivt delirium kan oppleves som belastende og vanskelig å håndtere. Ivaretakelse av basale behov og identifisering og behandling av utløsende årsaker er sentralt i å forebygge terminalt delirium, og dette kan gi bedre forutsetninger for en rolig terminalfase og en verdig død. Kreftsykepleierne har fokus på helhetlig sykepleie, som involverer kombinasjon av medikamenter og ikke-medikamentelle tiltak for å lindre pasientens uro og ubehag. Ro gjennom blant annet skjerming, kontinuitet og rolige omgivelser viser seg å være særlig viktig. Kreftsykepleierne trekker også frem viktigheten av å ivareta og veilede pasientens pårørende. Det fremkommer også at kreftsykepleierne opplever emosjonell belastning gjennom utfordrende situasjoner i jobben, og kollegastøtte, samtaler og formell debrief blir dermed viktig.

Nøkkelord: Avansert kreftsykdom, Benner, intervju, kreftsykepleier, palliasjon, pårørende, terminalt delirium

Background: Symptoms of delirium are one of several conditions that patients may experience at the end of life. According to Bush et al. (2017), the prevalence of delirium on admission to palliative care units is reported to be 13-42%, increasing to 88% at the end of life. Among cancer patients, the incidence of delirium is reported to be between 20% and 80%, and delirium is the second most common psychiatric diagnosis among these patients (Helsedirektoratet, 2019). The purpose of this study was to explore oncology nurses’ experiences when trying to alleviate delirium at the end of life.

Research questions: What do oncology nurses deem as important in preventing and treating delirium at the end of life? What challenges do oncology nurses experience when caring for cancer patients with delirium at the end of life?

Method: This study has a qualitative approach, where data were collected in four individual interviews with oncology nurses in a hospital setting. The analysis of the data material follows reflexive thematic analysis according to Braun & Clarke (2022).

Results: The results show that hyperactive delirium can be difficult to manage. Taking care of basic needs and identifying and treating underlying causes is central to preventing terminal delirium, and to provide better conditions for a calm terminal phase and a dignified death. Oncology nurses focus on holistic nursing, which involves a combination of medications and non-pharmacological measures to relieve the patient’s anxiety and discomfort. Calm and quiet environments such as private rooms, and continuity proved to be particularly important. Oncology nurses also highlighted the importance of looking after and informing the patient’s family. It also emerged that oncology nurses experience emotional stress through challenging situations at work, and collegial support, conversations and formal debriefs thus became important.

Keywords: Advanced cancer, Benner, informal caregivers, interview, oncology nurse, palliative care, terminal delirium