Distriktssykepleieres erfaringer i samhandling med sykehus

Abstract

Tittel: Distriktssykepleieres erfaringer i samhandling med sykehus

Bakgrunn: Flere pasienter med palliativ kreft ønsker å være hjemme så mye som mulig. For å imøtekomme deres behov for oppfølging etter sykehusopphold er det viktig å sørge for god informasjonsoverføring i samhandling. Dette medfører økt ansvar til kommunene, og sykepleiere som skal følge opp pasienten i sin hjemkommune.

Hensikt: Å sammenfatte forskningslitteratur som omhandler sykepleiere i distriktskommuners erfaringer i samhandling med sykehus ved utskrivelse av kreftpasienter i palliativ fase.

Metode: Denne studien er en litteraturstudie med systematisk tilnærming. Litteratursøk ble utført i to databaser; PubMed og CINAHL. I tillegg ble det utført manuelle søk. Totalt ble fem kvalitative studier inkludert. Relevante studier ble kritisk analysert, og nøye vurdert utfra tilpassede sjekklister. Datamaterialet er analysert med tematisk tilnærming.

Resultat: Fire hovedtemaer ble identifisert fra analysen, med fem undertema: Samhandling ved utskrivelse av kreftpasient fra sykehus, Utfordringer knyttet til informasjonsoverføring i overganger mellom helsenivå, Behov for uformell samhandling og Utfordringer knyttet til oppfølging av kreftpasient i distriktet.

Konklusjon: Sykepleierne i distriktskommunene sto overfor mange utfordringer knyttet til samhandling når kreftpasientene ble utskrevet fra sykehus og til hjemmet. Sykepleiere i hjemmetjenesten er løsningsorienterte og snur seg raskt for å kunne ta imot kreftpasientene fra sykehus når de blir meldt utskrivningsklare. Men på grunn av mangelfull samhandling fører det til at sykepleiere bruker mye tid på å innhente nødvendig informasjon via alternative samhandlingsarenaer for å sikre kontinuitet i pasientoppfølgingen, noe som øker deres stressnivå, og går utover andre arbeidsoppgaver. Maktforskjeller i samhandling påvirket videre oppfølging av kreftpasienten og truet dermed pasientsikkerheten, samt pasientens tillit til helsevesenet.

Nøkkelord: samhandling, hjemmetjeneste, distriktskommune, pasientsikkerhet, palliativ, kreft.

Title: District nurses’ experiences in collaboration with hospitals.

Background: Many patients with palliative cancer wish to stay at home as much as possible. To meet their needs for follow-up after hospital stays, it is crucial to ensure good information transfer in collaboration. This entails increased responsibility for the municipalities, and for the nurses who will follow up with the patient in their home community.

Aim: To summarize research literature concerning the experiences of nurses in district municipalities in collaborating with hospitals during the discharge of cancer patients in the palliative phase.

Method: This study is a literature review with a systematic approach. Literature searches were conducted in two databases; PubMed and CINAHL. In addition, manual searches were performed. A total of five qualitative studies were included. Relevant studies were critically analyzed and carefully assessed using adapted checklists. The data material was analyzed using a thematic approach.

Results: Four main themes were identified from the analysis, with five subthemes: Collaboration during the discharge of cancer patients from hospitals, Challenges related to information transfer in transitions between health levels, Need for informal collaboration, and Challenges related to the follow-up of cancer patients in the district.

Conclutions: Nurses in district municipalities faced many challenges related to coordination when cancer patients were discharged from hospital to home. Nurses in home care services are solution-oriented and quickly adapt to receive cancer patients from the hospital when they are declared ready for discharge. However, due to insufficient coordination, this leads to nurses spending a lot of time gathering necessary information through alternative coordination arenas to ensure continuity in patient follow-up, which increases their stress levels and impacts other work tasks. Power differences in coordination affected the further follow-up of the cancer patient and thus threatened patient safety, as well as the patient's trust in the healthcare system.

Key-words: collaboration, home care service, district municipality, patient safety, palliative, cancer.