Anerkjennelse av samiske landrettigheter

Abstract

Temaet for denne avhandlingen er anerkjennelse av samiske landrettigheter i norsk rett. I avhandlingen studeres hvordan landrettigheter kan forstås ut fra samisk intern rett og norsk rett. Fundamentet for de samiske landrettighetene bygger på et økosentrisk natursyn, der menneskene er en del av en økologisk helhet. Ved hjelp av blant annet urfolksmetodologi identifiseres egne samiske rettskilder; samiske verdier, samiske sedvaner, samiske rettsoppfatninger og samisk tradisjonell kunnskap. Landrettigheter etter samisk rett settes inn i en kontekst for samisk naturbruk, basert på den samiske siidaen som grunnelementet i samfunnsorganiseringen. Det foretas en gjennomgang av det rettslige grunnlaget for samiske landrettigheter etter norsk rett, særlig av rettsinstituttet alders tids bruk. Gjennomgangen viser at samiske landrettigheter kan bli anerkjent med grunnlag i alders tids bruk-instituttet, men at dette ervervsgrunnlaget også inneholder vurderingstemaer som er til hinder for at samiske landrettigheter blir anerkjent. Den komparative analysen viser at det er store forskjeller mellom den samiske retten og den norske retten. Det er forskjeller på grunnleggende plan, både når det gjelder oppfatninger om retten, konfliktløsning, verdenssynet som preger rettstenkningene, og det er forskjeller i hva som gir grunnlag for landrettigheter. Den norske rettens oppfatning om eiendomsrett preger de rettslige premissene på flere måter. Avhandlingens konklusjon er således at samiske landrettigheter i liten grad blir anerkjent i norsk rett, og at dette er en konsekvens av at det er forskjeller mellom hva som gir grunnlag for landrettigheter etter samisk rett og etter norsk rett.

The topic of this dissertation is the recognition of Sami land rights in Norwegian law. The thesis studies how land rights can be understood from the perspective of Sámi internal law and Norwegian law. The foundation of Sámi land rights is based on an ecocentric view of nature, where humans are part of an ecological whole. With the help of indigenous methodology, Sami legal sources are identified, including Sami values, Sami customs, Sami legal concepts and Sami traditional knowledge. Land rights under Sámi law are placed in the context of Sámi nature use, based on the Sámi siida as the basic element in the organisation of society. A review is conducted of the legal basis for Sámi land rights under Norwegian law, in particular the legal basis of immemorial use. The review shows that Sámi land rights can be recognised on this legal basis, but that the legal institute also contains assessment topics that prevent Sami land rights from being recognised. The comparative analysis shows that there are major differences between Sami law and Norwegian law. There are differences at a fundamental level, both in terms of perceptions of the law, conflict resolution, the worldview that characterises legal thinking, and differences in what constitutes the basis for land rights. Norwegian law's perception of property rights appears to characterise the legal premises in several ways. The conclusion of the thesis is thus that Sami land rights are rarely recognised in Norwegian law, and that this is a consequence of the differences between what provides the basis for land rights under Sami law and under Norwegian law.