Regional utvikling i nord: En komparativ analyse av politikk og demografi i Nord-Norge og Nord-Sverige

Abstract

This study examines the political and demographic trends in Northern Norway and Northern Sweden, regions often perceived as distinct due to their peripheral status. Despite some differences, significant similarities exist in their political and demographic developments. Both regions have been historically dominated by social democratic parties, although with stronger support in Northern Sweden. Recent elections show a rise in right-wing populist parties, particularly in Northern Norway. Both regions have experienced demographic decline relative to national averages, with growth mainly in urban knowledge centres. This paper employs a time-series analysis of electoral and population data from 1973 to 2023 to explore voter behaviour and its implications for regional policies. The findings suggest that while Northern Norway has seen more active peripheral mobilisation, both regions’ overall demographic trends remain parallel. This highlights the impact of welfare policies and regional stabilisation efforts in maintaining demographic stability despite differing political landscapes.

Denne artikkelen undersøker de politiske og demografiske trendene i Nord-Norge og NordSverige, regioner som ofte oppfattes som distinkte på grunn av deres perifere status. Til tross for noen forskjeller, finnes det betydelige likheter i deres politiske og demografiske utvikling. Begge regioner har historisk vært dominert av sosialdemokratiske partier, selv om støtten har vært noe sterkere i Nord-Sverige. De siste valgene viser en økning i høyrepopulistiske partier, spesielt i Nord-Norge. Begge regioner har opplevd en demografisk nedgang sammenlignet med nasjonale gjennomsnitt, med vekst hovedsakelig i urbane kunnskapsbyer. Denne artikkelen benytter en tidsserieanalyse av valg- og befolkningsdata fra 1973 til 2023 for å utforske velgeradferd og dens implikasjoner for regionalpolitikken. Funnene tyder på at mens Nord-Norge har sett en mer aktiv periferimobilisering, forblir de overordnede demografiske trendene parallelle i begge regioner. Dette belyser virkningen av velferdspolitikk og regionale stabiliseringstiltak i å opprettholde demografisk stabilitet til tross for forskjellige politiske landskap.