Forvaltning og ikke-forvaltning av elv og skog i Nord-Troms

Abstract

Artikkelen sammenlikner forvaltninga av to områder i Nordreisa og friluftsaktiviteter som foregår der. Det ene er Reisaelva med laksefiske, mens det andre er Kjellerskogen hvor det inntil nylig foregikk hundespanntrening samtidig som skogen i lang tid har blitt benyttet til sauebeite. Det har tidvis vært konflikter knyttet til begge områdene. For elva ble det opprettet et regime som styrer aktivitetene. I det andre området var tilgangen basert på allemannsretten og gamle beiterettigheter. Kommunen ville ikke regulere arealene i Kjellerskogen, før det i 2022 falt en høyesterettsdom som i realiteten sa at de måtte. Artikkelen beskriver hvordan man lokalt har sett på aktivitetene i de to områdene, og i hvilken grad områdene har vært preget av et nærvær eller et fravær av styring. Artikkelen viser at allemannsretten ikke var et tilstrekkelig grunnlag for forvaltning av et spesialisert og arealkrevende friluftsliv som hundekjøring i et beiteområde. Institusjonalisering framstår som en forutsetning for en holdbar forvaltning og dens legitimitet. Artikkelen er basert på dybdeintervjuer med sentrale aktører i de to områdene i 2022, dels gjort med enkeltpersoner, dels gjennomført i grupper.