Sengepostlisten : en aktør i mange nettverk : om implementering av EPJ og hvilken betydning dette får for organisering av praktisk pasientarbeid

Abstract

Masteroppgaven omhandler hva som skjer med organisering av praktisk pasientarbeid når en oversiktsteknologi i EPJ, Sengepostlisten, tas i bruk i en sykehusavdeling. Hensikten er å sette fokus på hvordan klinisk virksomhet bør ivaretas ved implementering av ny teknologi. Studiens teoretiske fundament bygger på forskning vedrørende organisering av helsearbeid i sykehus, samt forskning innenfor STS-tradisjonen (Science and Technology Studies) som byr på ulike innfallsvinkler til sammenhengen mellom teknologi og samfunn. Studien har en kvalitativ tilnærming og datamaterialet er samlet inn via deltakende observasjon og intervjuer. Analysen er gjennomført med inspirasjon fra aktør-nettverksteori (ANT) som impliserer en konstruktivistisk ontologi. En av de grunnleggende premissene i denne typen tilnærming er at aktørene teknologi, organisasjon og mennesker er fundamentalt sammenvevd i nettverk og at aktørene via disse relasjonene fremstår med sine spesielle kvaliteter.

I studien fremkommer det at Sengepostlisten ikke er en fast og entydig funksjonalitet i EPJ, men at den får sin betydning alt etter hvilke sammenhenger (nettverk) den inngår i. Disse sammenhengene er mange og spenner fra den nære avdelingskonteksten til den overordnede organisasjon, fordi listen inngår som en del av det store EPJ-systemet. Implementeringen medførte større endringer i organisasjonen, både for måten pasientarbeidet blir organisert på og for ledelse av virksomheten. Det er vanskelig å vurdere om endringene totalt sett har bidratt til en bedring eller en forringelse av organiseringen av arbeidet, fordi effektene fremstår som kontekstavhengige. I den nære avdelingskonteksten har det tilkommet et omfattende artikuleringsarbeid på bakgrunn av endrede rutiner og omfordeling av arbeid mellom yrkesgruppene. Disse prosessene kan fremstå som vanskelige å “lukke”, fordi de impliserer ulike forventninger til hva teknologien skal bidra med og fordi måtende ansatte bruker teknologien på er vanskelig å forene. Dessuten fremkommer det i noen sammenhenger udefinerbare “forstyrrelser” fordi det er forhold ved virksomheten som ikke er blitt identifisert eller trukket til overflaten. I et ledelsesperspektiv kan det se ut som om innføringen av Sengepostlisten har bidratt til forenklede styringsmekanismer, fordi funksjonaliteten støtter opp om juridiske krav og målene i en overordnet styringsmodell. Gjennom studien fremkommer det imidlertid forhold som kan se ut til å utfordre både overordnede faglige verdier og det tradisjonelle medisinske hierarkiet.

Funnene i studien kaster lys over noen forhold som bør gis fokus dersom implementering av ny teknologi (om mulig) skal kunne gi de forventede effekter. Dette omfatter både helsepolitisk styring, økonomiske rammebetingelser og kunnskapsformidling: For det første er det helt nødvendig at de overordnede formål med teknologiimplementering erkjennes og kommuniseres tydelig i organisasjonen. Dernest må behovet for kontinuerlige, klinikknære ressurser for oppfølging anerkjennes, fordi implementering av ny teknologi medfører vedvarende, uavsluttede prosesser. En forutsetning for de to første forholdene er at brukere av systemene må gis tilgang til kunnskap om de kompliserte sammenhengene mellom teknologi og samfunn.

Nøkkelord: organisering av praktisk pasientarbeid, EPJ, Aktør Nettverk Teori, artikuleringsarbeid, kooperativt arbeid, New Public Management