Sámi entering and shaping a globalised world - Nordic Indigenous political, activist and intersectional movements 1968-1990

Abstract

This thesis examines the strategies of the Sámi movement from 1968 to 1990, focusing on the Sámi’s political, activist, and intersectional movements in the Nordic region. In 1968, the Sámi were considered a minority in most Nordic countries. However, as a result of international efforts and societal developments, the research period concludes with Norway’s ratification of ILO Convention No. 169 in 1990. A central theme of this study is the role of the Nordic Sámi Council (NSC) in the development of Sámi rights, both regionally and internationally. The NSC sought political recognition through national and international platforms such as the UN and participated in the World Council of Indigenous Peoples (WCIP), which they helped to establish. What were the strategies, and what were the results? The thesis highlights significant events such as the Alta struggle (1979-1981), where Sámi activists used Indigenous rights as an argument to challenge Norwegian Sámi policy, which also influenced a shared Nordic Sámi policy. This struggle unified the Sámi movement and generated greater international attention to their cause. The Sámi women’s movement, established in the mid-1980s, faced intersectional challenges in relation to both the Sámi movement and the Nordic women’s movement. The Sámi’s participation in the global Indigenous movement through organisations like WCIP helped them gain international political legitimacy. However, internal tensions within WCIP eventually led the NSC to seek independence from the organisation by the late 1980s and this process in examined thoroughly. The thesis also discusses symbolic actions taken by the Sámi, such as the formal creation of a flag and the establishment of national symbols. Ultimately, the Sámi contributed significantly to the global Indigenous movement, particularly by the work with ILO Convention No. 169, which set international standards for Indigenous rights.

Dát nákkosgirji guorahallá sámi lihkadusaid strategiijaid 1968 ja 1990 gaskkas, mas lea fokus Davviriikkaid sápmelaččaid politihkalaš, aktivisttalaš ja interseksjonála lihkadusat. 1968:s adnojuvvojedje sápmelaččat eanaš Davviriikkaid unnitlohkun. Muhto riikkaidgaskasaš barggu ja servodatovdáneami boađusin loahpahuvvo dutkanáigodat go Norga dohkkeha ILO-konvenšuvnna nr. 169 jagis 1990. Guovddáš fáddá dán dutkamušas lea man láhkai Davviriikkaid Sámeráđi (NSC) rolla lei sámiid vuoigatvuođaid ovddideamis, sihke regionálalaččat ja riikkaidgaskasaččat. NSC ozai politihkalaš dohkkeheami nationála ja riikkaidgaskasaš vuođđovuogádagain nugo ON ja searvvai eamiálbmogiid máilmmiráđđi (WCIP), man sii ledje mielde vuođđudeamen. Mat ledje strategiijat, ja mat ledje bohtosat? Dutkamušas deattuhuvvojit dakkár dehálaš dáhpáhusat go Áltá-dáistaleapmi (1979-1981), mas sámi aktivisttat geavahedje eamiálbmotvuoigatvuođaid ággan hástalit Norgga Sámepolitihka ja dakko bokte váikkuhuvvui davviriikkaid oktasaš sámepolitihkka. Dát dáistaleapmi čohkkii sámiid lihkadusa ja bovtti riikkaidgaskasaš beroštumi sin áššái. Dasa lassin čalmmustahtii Sámi nissonlihkadus mii ásahuvvui 1980-logu gaskkamuttus, interseksjonála hástalusa sihke sámelihkadusa ja davviriikkalaš nissonlihkadusain ektui. Sápmelaččaid searvan globála álgoálbmotlihkadussii organisašuvnnaid WCIP bokte veahkehii sin juksat internationála politihkalaš legitimitehta. Liikká dagahii dilálašvuohta WCIP siskkobealde ahte NSC dađistaga ozai iehčanasvuođa organisašuvnnas loahpageahčen 1980-logu, ja dat proseassa guorahallojuvvo dutkanbarggus. Barggus guorahallojuvvojit maiddái symbolalaš dagut Sámiráđi ja Sámekonferánssaid bokte, nugo leavgga ja našuvnnalaš dovdomearkkaid ásaheapmi 1980-loguid gaskamuttos. Loahpas ledje sápmelaččat mielde mearkkašahtti láhkai máilmmiviidosaš eamiálbmotlihkadusas, erenoamážit dan bokte go sii ledje mielde ILO-konvenšuvnna nr. 169, mii bijai riikkaidgaskasaš standárddaid Čoahkkáigeassu Sámegillii: Dát nákkosgirji guorahallá sámi lihkadusaid strategiijaid 1968 ja 1990 gaskkas, mas lea fokus Davviriikkaid sápmelaččaid politihkalaš, aktivisttalaš ja interseksjonála lihkadusat. 1968:s adnojuvvojedje sápmelaččat eanaš Davviriikkaid unnitlohkun. Muhto riikkaidgaskasaš barggu ja servodatovdáneami boađusin loahpahuvvo dutkanáigodat go Norga dohkkeha ILO-konvenšuvnna nr. 169 jagis 1990. Guovddáš fáddá dán dutkamušas lea man láhkai Davviriikkaid Sámeráđi (NSC) rolla lei sámiid vuoigatvuođaid ovddideamis, sihke regionálalaččat ja riikkaidgaskasaččat. NSC ozai politihkalaš dohkkeheami nationála ja riikkaidgaskasaš vuođđovuogádagain nugo ON ja searvvai eamiálbmogiid máilmmiráđđi (WCIP), man sii ledje mielde vuođđudeamen. Mat ledje strategiijat, ja mat ledje bohtosat? Dutkamušas deattuhuvvojit dakkár dehálaš dáhpáhusat go Áltá-dáistaleapmi (1979-1981), mas sámi aktivisttat geavahedje eamiálbmotvuoigatvuođaid ággan hástalit Norgga Sámepolitihka ja dakko bokte váikkuhuvvui davviriikkaid oktasaš sámepolitihkka. Dát dáistaleapmi čohkkii sámiid lihkadusa ja bovtti riikkaidgaskasaš beroštumi sin áššái. Dasa lassin čalmmustahtii Sámi nissonlihkadus mii ásahuvvui 1980-logu gaskkamuttus, interseksjonála hástalusa sihke sámelihkadusa ja davviriikkalaš nissonlihkadusain ektui. Sápmelaččaid searvan globála álgoálbmotlihkadussii organisašuvnnaid WCIP bokte veahkehii sin juksat internationála politihkalaš legitimitehta. Liikká dagahii dilálašvuohta WCIP siskkobealde ahte NSC dađistaga ozai iehčanasvuođa organisašuvnnas loahpageahčen 1980-logu, ja dat proseassa guorahallojuvvo dutkanbarggus. Barggus guorahallojuvvojit maiddái symbolalaš dagut Sámiráđi ja Sámekonferánssaid bokte, nugo leavgga ja našuvnnalaš dovdomearkkaid ásaheapmi 1980-loguid gaskamuttos. Loahpas ledje sápmelaččat mielde mearkkašahtti láhkai máilmmiviidosaš eamiálbmotlihkadusas, erenoamážit dan bokte go sii ledje mielde ILO-konvenšuvnna nr. 169, mii bijai riikkaidgaskasaš standárddaid álgoálbmotvuoigatvuođaide.

Denne avhandlingen tar for seg de samiske samiske samebevegelsens strategier fra 1968 til 1990, med fokus på samenes politiske, aktivistiske og interseksjonelle bevegelser i Norden. I 1968 ble samene i de nordiske land betegnet som en minoritet. Men som et resultat av internasjonalt arbeid og samfunnsutviklingen avsluttes forskningsperioden med Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Et sentralt tema i denne studien er på hvilken måte Nordisk sameråds (NSC) rolle var i utviklingen av samenes rettigheter, både regionalt og internasjonalt. NSC søkte politisk godkjenning i nasjonale og internasjonale plattformer som FN og deltok i Verdensrådet for urfolk (WCIP), som de var med på å danne. Hva var strategiene, og hva var resultatene? Studien peker på viktige begivenheter som Alta-kampen (1979-1981), der samiske aktivister brukte urfolksrettigheter som argument for å utfordre norsk samepolitikk og gjennom dette påvirket en felles nordisk samepolitikk. Denne kampen samlet samenes bevegelse og skapte større internasjonal oppmerksomhet rundt samiske spørsmål. Samisk kvinnebevegelse som ble etablert på midten av 1980-tallet, møtte interseseksjonelle utfordringer i forhold til både samebevegelsen og den nordiske kvinnebevegelsen. Samenes deltakelse i den globale urfolksbevegelsen gjennom organisasjonene WCIP bidro til å oppnå internasjonal politisk legitimitet. Likevel førte spenningen innad i WCIP til at NSC etter hvert søkte uavhengighet fra organisasjonen mot slutten av 1980-tallet, og avhandlingen drøfter årsaker til denne. Arbeidet drøfter også symbolske beslutninger gjort av samekonferansene, som flagg og etablering av nasjonale symboler på midten av 1980-tallet. Avhandlingen avslutter med samenes bidrag til den globale urfolksbevegelsen, særlig ved at de var med å utforme ILO-konvensjon nr. 169, som satte internasjonale standarder for urfolks rettigheter.