Innledning

Abstract

Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod rundt presten Lars Levi Læstadius’ (1800–1861) virke i den svenske kirken. Den oppstod og spredte seg innenfor kirkelige rammer og kan derfor karakteriseres som en kirkelig vekkelse. Vekkelsen spredte seg blant tilhørere innenfor de evangelisk-lutherske statskirkene i Finland, Norge og Sverige. Kirken som institusjon og et luthersk bekjennelsesgrunnlag har derfor vært viktige rammer og referansepunkter for den læstadianske vekkelsen helt fra starten. <p>

<p>Denne boken handler om den læstadianske vekkelsesbevegelsens historie i Norge. I vår fremstilling følger vi bevegelsen helt fra den kom til landet på slutten av 1840-tallet, og frem til i 2020-tallet. Rundt 1900 og tiårene etter oppstod flere splittelser som førte til at bevegelsen ble delt i flere grupper. Splittelsene gikk både på tvers av grensene til de nordiske landene og til Amerika. I Norge er det tre læstadianske grupper som blir toneangivende. Det er Alta-retningen, De førstefødte (Ofoten-retningen) og Lyngen-retningen, alle med ulike kjerneområder og noe ulik vektlegging av læstadiansk-kristen lære og tradisjon. Fra kapittel 7 får disse tre gruppene egne delkapitler. Med det ønsker vi å vise at de tre gruppene utvikler seg på ulikt vis og forvalter læstadiansk tradisjon med ulik vektlegging og med ulikt særpreg.