Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorClancy, Anne
dc.contributor.authorHamansen, Sunniva
dc.date.accessioned2025-05-07T13:33:37Z
dc.date.available2025-05-07T13:33:37Z
dc.date.issued2022-05-05
dc.description.abstractGutter og menns psykiske helse får nå større fokus i medier, forskning, populærkultur og i politikken. Dette som følger av økt bekymring for guttene. Menn topper selvmordsstatistikken og undersøkelser viser at gutter har mindre kjennskap til helsetjenester, og i lang mindre grad enn jenter oppsøker hjelp for deres psykiske helse. Det eksisterer et behov for å undersøke hvilke metoder helsesykepleiere benytter for å fremme gutters psykiske helse, som er hensikten med denne studien. Studiens formål er å belyse hvilken erfaring helsesykepleiere på videregående skole har med å snakke med gutter, undersøke deres tanker om hvorfor færre gutter enn jenter oppsøker skolehelsetjenesten, og om helsesykepleieres kjønn har noe å si for gutters bruk av tjenesten. Problemstillingen er: Hvilken erfaring har helsesykepleiere med å fremme gutters psykiske helse på videregående skole? Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Datagrunnlaget er basert på fem individuelle semistrukturerte forskningsintervju. Utvalget bestod av helsesykepleiere med erfaring fra videregående skoler fra fire ulike kommuner. Intervjuene ble utført av studenten selv, med fokus på å fremme helsesykepleiernes erfaringer, meninger og opplevelser knyttet til studiens tematikk. Helsesykepleiers tilgjengelighet, synlighet og oppfølging var viktig for relasjonsetableringen til guttene. Helsesykepleierne erfarte det som like naturlig å henvende seg til gutter som til jenter. De vurderte at deres kjønn var av liten betydning når det gjaldt gutters bruk av tjenesten, noe som ble begrunnet med at de fleste var vant til at helsesykepleiere var kvinner. Noen av hovedfunnene var at helsesykepleierne tok spesielle hensyn i møte med guttene ved at de tilpasset seg guttene i konsultasjoner. Dette reiser spørsmål om kvinnelige helsesykepleierne har en maternalistisk holdning i møte med gutter i skolehelsetjenesten. Studiens resultater tyder på at kjønnsstereotypier kan være en av årsakene til at gutter i mindre grad enn jenter oppsøker skolehelsetjenesten. Resultatet gir grunnlag for å søke nye og mer egnede metoder for å ivareta gutters psykiske helse. En normalisering av det å søke hjelp vil kunne bidra til at det ikke lenger anses som en svakhet for gutter å snakke med noen angående psykiske helseutfordringer.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/37010
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDHEL-3964
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Sykepleievitenskap: 808en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Nursing science: 808en_US
dc.titleHvordan fremme gutters psykiske helse på videregående skole? En kvalitativ studie av helsesykepleieres erfaringen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)