Mulighetsstudie på plusshus i arktisk klima

Abstract

Globalt står byggesektoren for over en tredjedel av energibruken, og nesten 40 prosent av det totale CO2-utslippet. På bakgrunn av miljøpåvirkningen byggesektoren har, er fokus på mindre utslipp og mer energieffektive bygg viktige tema i det grønne skifte. Plusshus er en sterk pådriver i dette skifte og det er viktig å belyse mulighetene for denne type bygg.

Denne mulighetsstudien har som hensikt å se nærmere på mulighetene for plusshus i arktisk klima, og det skal drøftes hvorvidt det er mulig for et bygg i Arktis å oppnå et positivt energiregnskap. Den mest sentrale delen av oppgaven inneholder casestudier på energieffektive bygninger i Norge. Herunder to plusshusbygg og et passivhus bygg. I casestudiene beskrives forskjellige aspekter rundt byggene – løsninger til energihøsting av fornybar energi, byggetekniske løsninger og energieffektive energisystemer. Videre presenteres det karakteristikk for Arktisk klima, økonomi aspektet i plusshus og hvordan planleggingsfasen er annerledes for denne typen bygg sammenliknet med planleggingsfase til konvensjonelle bygg. I oppgaven er det mulighetene for energihøsting for plusshus i Arktis som er vektlagt mest.

Oppgaven tar også for seg hva som er typisk for arktisk klima, og hvordan dette vil spille inn på etablering av plusshus i slikt klima. Videre drøftes hvilke forholdsregler som må tas ved utforming av plusshus i Arktis. En sentral del av besvarelsen på problemstillingen i oppgaven er å drøfte en konvertering av et passivhusbygg i Tromsø om til plusshusbygg. Her tas det i bruk data fra forskjellige fornybare energikilder, og det avgjøres hva som må til av disse for å dekke energibehovet til passivhusbygget. Analysedelen i oppgaven gir et eksempel på en kombinasjon av energikilder som er i stand til å dekke energibehovet.

Oppgaven viser at det vil være mulig å etablere plusshus i arktisk klima. Til tross for dette vil et plusshus prosjekt i Arktis måtte planlegges nøye. Det vil være nødvendig med en bedre isolert klimaskjerm enn byggene beskrevet i casestudiene, og det vil måtte installeres kombinasjoner av energikilder som utfyller hverandre på årsbasis.