Medikamentell behandling av overvekt og fedme i Norge: En litteraturstudie

Abstract

Bakgrunn: Mer enn halvparten av den voksne befolkningen i Norge har overvekt eller fedme og behovet for effektive behandlingsmuligheter er stor. Masteroppgaven har som formål å gi leseren en forståelse av medikamentell behandling av overvekt og fedme i Norge ved å sammenlikne vektreduserende effekter av de ulike legemidlene og gi en oversikt over bivirkninger, forbruk og kostnader. Materiale og metode: En litteraturoppgave basert på systematiske litteratursøk i databasene Medline og Embase. Informasjon om forbruk og økonomi innhentet via offentlig tilgjengelige registre og rapporter. Resultater: Litteratursøk resulterte i 532 artikler, hvorav 27 RCT-studier ble inkludert. Etter ca. ett års behandling er vektreduksjonen med orlistat 4-6 %, naltrekson-bupropion 5-6 %, liraglutid 6-8 % og semaglutid 14 %. Maksimalt vekttap ved studieslutt var henholdsvis 8,3 %, 9,3 %, 15,7 % og 17,4 % (og 9,4 kg, 6,2 kg, 12,2 kg og 16,8 kg). Endring i kroppsmasseindeks (BMI) er noe mangelfullt rapportert. Med liraglutid og semaglutid reduseres BMI med opptil 4,3 og 6,0. Mellom 80 og 96 % av de som bruker disse medikamentene opplever bivirkninger, og spesielt gastrointestinale bivirkninger har svært høy forekomst. Andel med alvorlige bivirkninger er nokså lav, men høyest med GLP-1-analogene. Naltrekson-bupropion har størst andel pasienter som avslutter medikamentet grunnet bivirkninger sammenliknet med pasienter som behandles med de øvrige medikamentene. Legemiddelbehandling koster årlig ca. kr. 8 000-36 000 per pasient. Antall brukere av naltrekson-bupropion og liraglutid er økende. Fortolkning: Alle markedsførte legemidler i Norge gir signifikant større vekttap enn placebo/livsstilsendringer. Semaglutid er mest effektiv, men har høye kostnader. Sammenheng mellom baseline-BMI og størrelse på vektnedgang var ikke tilstrekkelig dokumentert. Variasjon i studiedesign og analysemetoder medfører usikkerhet knyttet til sammenlikningene. Det er behov for flere studier som sammenlikner legemidlene med hverandre.