Tannlegestudenter munnhygiene- og kostholdsvaner

Abstract

Introduksjon: Kosthold og munnhygienevaner spiller en avgjørende rolle for opprettholdelse av god oral helse. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for både munnhygiene og kosthold for å fremme gode helsevaner i befolkningen. Likevel kan individuelle vaner variere, også blant tannlegestudenter.

Hensikt og hypotese: Formålet med denne oppgaven var å undersøke tannlegestudenters munnhygiene- og kostholdsvaner, og om vanene hadde sammenheng med utdanningsår. Hypotesen var at det ville være noe avvik mellom studentenes egne vaner, sammenlignet med nasjonal råd og retningslinjer for helsefremmende og forebyggende munnhelse og kosthold, samt forskjeller mellom studieår som følge av utdanningsnivå.

Metode: Data ble samlet inn gjennom en anonym digital spørreundersøkelse, besvart av tannlegestudenter på UiT, UiB og UiO. Spørreskjemaet kartla studentenes munnhygienevaner og inntak av ulike mat- og drikkevarer. Dataene ble analysert i SPSS, for å identifisere eventuelle forskjeller mellom grupper.

Resultat: Blant tannlegestudentene som deltok (n=262) var det forskjeller mellom de ulike studieårene med hensyn til munnhygienevaner, der studentene på høyere årstrinn i større grad etterlevde de nasjonale retningslinjene. Dette gjaldt spesielt pussefrekvens med en økning på 85% blant 1. året til 100% på 5. året. Bruk av tanntråd økte tilsvarende fra 65% på 1. året til 94% og 92% på 4. og 5. året. Når det gjaldt kosthold, var forskjellene mellom studieårene mindre uttalte. Studentene fulgte i stor grad Helsedirektoratets kostråd, med enkelte avvik, særlig knyttet til inntak av søtsaker. Sjokolade/sukkertøy/snop var hyppigst rapportert i alle årskull når det gjaldt inntak av kariogene matvarer.

Konklusjon: Det var noen forskjeller mellom årstrinnene når det gjaldt munnhygienevaner, mens forskjellene i kostholdsvaner ikke var like tydelige. Tannlegestudentene viste en relativt god etterlevelse av Helsedirektoratets anbefalinger, men med rom for forbedring når det gjelder kariogene mat- og drikkevarer. Resultatene kan indikere et mulig behov for økt fokus på kosthold og ernæring i utdanningen. Funnene reflekterer ikke nødvendigvis hvordan studentene vil opptre i klinisk praksis.

Nøkkelord: Tannhelseatferd, munnstell, kostråd, tannlegestudent, etterlevelse i praksis, munnhelse.

Introduction: Diet and oral hygiene habits play a crucial role in maintaining good oral health. Helsedirektoratet has developed national guidelines for both oral hygiene and diet to promote healthy habits in the population. However, individual habits may vary, even among dental students.

Aim and hypothesis: The purpose of this study was to examine dental students’ oral hygiene and dietary habits, and whether these habits were associated with their level of education. The hypothesis was that there would be some deviations between the students’ own habits compared to national recommendations and guidelines for health-promoting and preventive oral health and diet, as well as differences between year of study due to educational level.

Method: Data was collected through an anonymous digital survey completed by dental students at UiT, UiB, and UiO. The questionnaire mapped the students’ oral hygiene habits and intake of various foods and beverages. The data was analysed using SPSS to identify any differences between groups.

Results: Differences were observed between study years regarding oral hygiene habits, with students in higher years more likely to follow the national guidelines among the participating dental students (n=262). This was especially evident in tooth brushing frequency, which increased from 85% in the first year to 100% in the fifth year. Flossing similarly increased from 65% in the first year to 94% and 92% in the fourth and fifth years, respectively. The differences between study years were less pronounced regarding diet. Students mostly followed dietary recommendations from Helsedirektoratet, with some deviations, particularly related to the consumption of sweets. Chocolate/candy/snacks were the most frequently reported cariogenic foods across all year groups.

Conclusion: There were some differences between study years in terms of oral hygiene habits, while differences in dietary habits were less distinct. The dental students showed relatively good adherence to the recommendations made by Helsedirektoratet, but there is room for improvement concerning cariogenic food and beverage consumption. The results may indicate a potential need for increased focus on diet and nutrition during dental education. The findings do not necessarily reflect how students will act in clinical practice.

Keywords: Oral health behavior, oral care, dietary recommendations, dental student, adherence in practice, oral health.