"Jeg hadde kanskje ikke trent så mye hvis det ikke var for sosiale medier"

Abstract

I dagens mediebilde har det vokst frem en økende bekymring for hvordan sosiale medier påvirker ungdoms forhold til egen kropp, trening og kosthold. Denne masteroppgaven er en sosiologisk analyse med utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan påvirker sosiale medier ungdoms kroppsbilde, kroppspraksiser og selvpresentasjon?». For å besvare problemstillingen har jeg utviklet tre forskningsspørsmål: 1) Hvilke kroppsidealer fremstilles på sosiale medier, og hvordan påvirker disse ungdoms kroppsbilde? 2) Hvordan påvirker innhold relatert til kropp, trening og kosthold ungdoms kroppspraksiser? 3) Hvordan presenterer ungdom seg selv på sosiale medier, og hvilke vurderinger ligger til grunn for å dele eller ikke dele treningsrelatert innhold?

For å besvare disse har jeg benyttet meg av kvalitativt intervju som metode. Utvalget består av 11 informanter fordelt over tre fylker i Norge, og inkluderer fire gutter og sju jenter i aldersgruppen 17-20 år. For å analysere det empiriske datamaterialet har jeg blitt inspirert av en stegvis-deduktiv induktiv metode. Analysen tar utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk perspektiv, og bygger på Michel Foucaults begreper om diskurser og disiplinær makt, i tillegg til Erving Goffmans teori om selvpresentasjon.

Mine funn viser at ungdom eksponeres for svært snevre kroppsidealer som påvirker dem på komplekse måter. Flere opplever at de sammenligner seg selv med idealene, som ofte kan føre til negative vurderinger av egen kropp. Informantenes beskrivelser viser til et ønske om å endre på egenskaper som ikke samsvarer med idealene, både bevisst og ubevisst. Kroppspraksiser som trening og kosthold blir dermed sentrale praksiser for å endre eller forbedre kroppen i tråd med idealene. Her spiller sosiale medier en sentral rolle i både hvorfor og hvordan de trener og regulerer kostholdet sitt. Til slutt viser mine funn at ungdommene kun deler sine «beste» sider på sosiale medier. De har også klare forestillinger av hvordan de må se ut eller hva de må ha oppnådd, før det er akseptabelt å dele innhold treningsrelatert innhold.

Til sammen danner mine funn grunnlaget for konseptet Fra feed til fasade, som viser hvordan idealer på sosiale medier både fremstilles, internaliseres og videreformidles. Konseptet viser til en sirkulær prosess der ungdom ikke bare påvirkes av innholdet de eksponeres for, men at de også selv bidrar til å forsterke og opprettholde de gjeldende idealene.