Fra forsvar til beklagelse

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan olje- og energiminister Terje Aasland har håndtert Fosen-saken i perioden etter Høyesteretts dom i oktober 2021, med hovedfokus på kommunikasjon og omdømmeforsvar. Ved hjelp av en kvalitativ dokumentanalyse av offentlige uttalelser, Stortingsprotokoller, pressemeldinger og nyhetsartikler, analyseres Aaslands strategier i lys av to sentrale teorier: Timothy Coombs’ Situational Crisis Communication Theory (SCCT) og William Benoits imagegjenopprettelsesteori. Problemstillingen som belyses er hvordan Aaslands kommunikasjon har påvirket regjeringens omdømme og hvilke forsvarsstrategier som ble brukt under ulike faser av saken.

Oppgaven viser at Aasland i første fase etter dommen benyttet en kombinasjon av lavmælt korrigerende tiltak og ansvarsfraskrivelse, hvor regjeringen vektla behovet for utredninger og formelle prosesser. Etter hvert som kritikken økte, særlig fra samiske grupper og i media, skiftet strategien mot mer defensiv og forminskende kommunikasjon, blant annet gjennom utsagn som ble tolket som bagatellisering av Høyesteretts dom. Dette bidro til omdømmeskade og økt mistillit, særlig blant de berørte interessentene.

Da krisen kulminerte med omfattende protester i februar–mars 2023, skiftet Aasland og regjeringen kurs ved å legge seg flate og komme med en formell beklagelse overfor reindriftssamene på Fosen. Denne ydmyke og ansvarspåtakende tilnærmingen, kombinert med konkrete korrigerende tiltak og forhandlingsvilje, førte til en viss gjenoppbygging av tillit. Oppgaven konkluderer med at Aasland gradvis beveget seg fra ansvarsfraskrivelse og forminskning, til å ta ansvar og gjenreise tillit gjennom åpent å beklage og rette opp i uretten. Likevel belyser analysen at treg håndtering i den tidlige fasen la grunnlaget for varig omdømmeskade.