Kritisk literacy i møte med kunstig intelligens

Abstract

Denne kvalitative studien bruker innholdsanalyse, utprøvende undervisning og elevintervju for å undersøke hvordan en undervisningspakke fra Tenk.faktisk.no om kunstig intelligens fungerer, sett i lys av teori om kritisk literacy. Tenk har som overordnet målsetting å styrke barn og unges kompetanse i kildebevissthet og kritisk mediebruk. Undervisningspakken «KI i klasserommet» har forskjellig innhold, og fokus rettes mot to deler av undervisningspakken som har spesiell relevans for kritisk literacy, den interaktive artikkelen «KI eller ikke?» og undervisningsopplegget «Maskiner som mener». I oppgaven har jeg benyttet en innholdsanalyse som tar utgangspunkt i Hilary Janks’ tanke om at kritisk literacy har fire dimensjoner: makt, tilgang, mangfold og design. Dimensjonene har fungert som analysekategorier. Samtidig er det en målsetting for studien å vurdere hvordan Janks’ modell fungerer i møte med et digitalt undervisningsopplegg om kunstig intelligens.

I tillegg til innholdsanalysen har jeg prøvd ut «Maskiner som mener» i to ungdomsskoleklasser. For å få innsikt i elevenes meninger om KI og deres opplevelse av undervisningsopplegget, gjennomførte jeg deltakende observasjon og fire elevintervju.

Funn fra innholdsanalyse, observasjon og intervju har bidratt til innsikt i hvordan Janks’ rammeverk og Tenks undervisningspakke om KI fungerer. Innholdsanalysen viser at alle dimensjonene i Janks’ modell er representert i Tenks ulike undervisningsressurser. Dette gjelder i stor grad også «KI i klasserommet», men her er design/redesign-dimensjonen svakt representert. Dette kan ses som uheldig fordi Janks understreker viktigheten ved gjensidighet mellom dimensjonene. For eksempel kan mangelen på innslag av design/redesign i oppgaver bidra til at elevene ikke lærer hvordan de kan endre maktforhold.

Studien undersøker også hvordan Janks’ modell fungerer for undervisning i dagens medievirkelighet. Janks’ modell har verdi når den overføres til undervisning om KI, men overføringen medfører også utfordringer. Disse kommer blant annet til syne i møte med den sammensatte avsenderrollen knyttet til kunstig intelligens.