Mesteren & døden Tolstojs besettelser i lys av Zapffes "Om det tragiske"

Abstract

Tolstojs forfatterskap er preget av en livslang søken etter sannhet og Gud. Hans litterære produksjon vitner om en unik tankekraft og enorm begavelse, men samtidig finnes et tragisk anstrøk ved hele hans liv og forfatterskap. Særlig døden var evig tilstedeværende i Tolstojs liv, og han hadde store problemer med å akseptere den skjebne felles for alle mennesker – at livet en dag tar slutt. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i Tolstojs viktigste skjønnlitterære verker, fra oppveksttrilogiens livsglede og ungdommelige entusiasme til de senere romanene hvor han utviklet seg til en forfatter som vendte ryggen til de transcenderende elementene i kristendommen og ble i alt større grad opptatt av moral, dogmer og regler, samtidig som dødsangsten ble gradvis mer påtagelig. En økende skyldfølelse på grunn av sin egen rikdom kombinert med en manglende evne å leve i tråd med sine egne verdier og ideal, bidro til at han klarte aldri å finne fred, og den indre kampen fortsatte helt til det siste åndedrett. Tolstojs åndelige storhet var på samme tid en gave og forbannelse. Denne oppgaven belyser med utgangspunkt i Peter Wessel Zapffes doktorgradsavhandling Om det tragiske, de grunnleggende tragiske livsbetingelser som ligger bak en slik «livspanikk» hos Tolstoj. Formålet med undersøkelsen er også å bringe klarhet i de underliggende årsakene til hans tragiske skjebne og indre kamp, og hvorfor han ikke lyktes å slutte fred med seg selv. I følge Zapffe er menneskets søken etter mening i tilværelsen og forståelse av dødens meningsløshet et resultat av overutrustning i intellektuelle og åndelige evner. De kår og betingelser mennesket er satt til å leve under aldri kan gi et tilfredsstillende svar. Den virkelige, nødvendige tragikken finner sted når to uforenlige storheter møtes og følgelig utsletter hverandre, og dermed er undergangen uunngåelig. I Tolstojs tilfelle er den åndelige storheten og søken etter Gud uforenlig med de like sterke livsreglene og moralske dogmene. Disse to motpolene var i evig konflikt, og bidro til Tolstojs tragiske skjebne og undergang.