Holdninger og historier om seksuell trakassering og overgrep blant trenere i Norsk idrett

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og problemstilling

Forskning viser varierende tall på seksuell trakassering og overgrep i idretten. Flere forebyggingstiltak og kurs for trenere har blitt introdusert, men mange kjenner til historier – fra medieskandaler til personlige opplevelser – som viser at problemet fortsatt eksisterer. Det finnes mistanke at ofre trekker seg fra idretten eller presterer dårligere, fordi de ikke tør å si ifra. Trenere har en nøkkelrolle og god innsikt i utøveres og kollegers liv, men det er uklart hva de egentlig vet om omfanget av trakassering, og hvilke holdninger som finnes i miljøene deres. Denne oppgaven undersøker hvilke holdninger trenere har til seksuell trakassering, og hvordan deres erfaringer kan avdekke svakheter i idrettens maktstrukturer og holdninger.

Metode

Oppgaven har en hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring. Det empiriske materialet ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer, supplert med video- og fotoelicitation, samt bruk av eksempelhistorier som bidro til å åpne opp temaet for refleksjon og diskusjon. Analysen ble gjennomført som en tematisk analyse, og metodetilnærmingen fungerte svært godt for å belyse problemstillingen.

Hovedfunnene

Funnene viser at idretten er særlig sårbar for seksuell trakassering og overgrep, blant annet på grunn av hierarkier, kroppsfokus og tette relasjoner. Tiltakene som finnes oppleves ofte som lite relevante og har begrenset effekt. Homofobi og tradisjonelle kjønnsroller skaper ytterligere usikkerhet og motstand mot endring, særlig blant eldre trenere.

Konklusjoner

Trenernes innsikt er en viktig ressurs, men arbeidet mot trakassering er ujevnt og ofte preget av bagatellisering. Det er behov for strukturelle endringer, økt representasjon med reell makt for kvinner, og mer forskning på LGBTQ+-personers erfaringer i idretten. Oppgaven understreker betydningen av å dele kunnskap for å skape bevissthet, holdningsendring og tryggere idrettsmiljøer.

Nøkkelord: seksuell trakassering, grooming, makt, idrett, maktmisbruk, bourdieu, trenerrolle

Summary

Background and Research Question Research presents varying estimates of the prevalence of sexual harassment and abuse in sports. Several preventive measures and training programs for coaches have been introduced but reports of incidents—ranging from media cases to personal accounts—indicate that the issue persists. There is concern that some individuals withdraw from sports or experience reduced performance due to a lack of perceived safety in reporting incidents. Coaches hold a central position and access to information about athletes and colleagues, but the extent of their knowledge and the attitudes present in their environments remain unclear. This thesis examines coaches’ attitudes toward sexual harassment and explores whether their narratives and interpretations can reveal structural and cultural challenges within organized sports.

Method The study is based on a hermeneutic research paradigm. Data was collected through semi-structured interviews, combined with video and photo elicitation, as well as the use of example stories to support discussion. A thematic analysis was conducted. The chosen methodological approach worked well for addressing the research question.

Main Findings Findings suggest that organized sports are exposed to conditions that may enable sexual harassment and abuse, including hierarchical structures, physical proximity, and body-focused environments. Existing preventive measures are often perceived as disconnected from practice and show limited impact. Homophobia and gender norms contribute to uncertainty and a lack of engagement, particularly among older coaches.

Conclusion Coaches possess relevant insight, but preventive efforts are inconsistent and characterized by limited engagement. The study indicates a need for structural changes, increased representation with decision-making authority for women, and further research on the experiences of LGBTQ+ individuals in sports. Knowledge dissemination is identified as a potential contribution to attitude development and improved practice.

Keywords: sexual harassment, grooming, abuse of power, sports, Bourdieu, coaching role