Kan man benchmarke bærekraft i kommunal sektor?

Abstract

Målet med denne studien er å undersøke hvordan bærekraft kan måles i kommunal sektor, med et avgrenset fokus på grunnskolesektoren og Data Envelopment Analysis. Dette begrunnes i et behov for bærekraftig utvikling samt mangelen på måling av faktiske bærekraftsprestasjoner i kommunal sektor.

Med utgangspunkt i den triple bunnlinje ble innholdet ved de ulike bærekraftsdimensjonene økonomi, sosialt ansvar og miljø, redegjort for. Variabler for måling av bærekraft ble videre vurdert ut fra tidligere forskning og offentlig tilgjengelig data for sektoren. Datamaterialet ble bearbeidet ved bruk av supereffektivitetsanalyser, og de ulike variablene tilpasset til analysens formål. Totalt 250 kommuner inngikk i det totale analysegrunnlaget for studien.

Data Envelopment Analysis (DEA) ble brukt for å måle effektivitet i fire modeller: en økonomisk, en sosial, en miljømessig og en samlet modell, hvorav sistnevnte er en sammenslåing av innholdet i de andre modellene. Med utgangspunkt i ulike skalaforutsetninger ble teknisk effektivitet, fullstendig effektivitet og skalaeffektivitet beregnet på alle modeller. Resultatene fra analysene ble brukt til statistiske tester for gruppeforskjeller basert på ulike kommunale egenskaper gitt av kommunenes KOSTRA-gruppering. Alle analyser ble gjennomført i R-studio versjon 4.3.3 gjennom tilleggspakken for benchmarking versjon 0,32.

Gjennom studien ble det identifisert varierende prestasjoner på de ulike dimensjonene økonomi, sosialt ansvar og miljø. Det tilsynelatende største forbedringspotensialet er på den miljømessige dimensjonen, mens kommunene gjør det svært godt samlet sett på den økonomiske. De største kommunene er jevnt over mer effektive innenfor økonomisk og sosial effektivitet, men har de dårligste prestasjonene innenfor miljø.

DEA vurderes som et praktisk og egnet verktøy for måling av bærekraft i kommunal sektor, men dette krever at variablene som benyttes dekker et bredt innhold av bærekraftsbegrepet og at disse er helt eller delvis under analyseenhetenes kontroll. Sektorvise mål på bærekraftsprestasjoner krever utvikling og økt tilgjengelighet på variabler som inngår i de ulike dimensjonene, da særlig rettet mot interessenter, bidrag til sosial kapital og forbruk av eller påvirkning på naturlig kapital.

Tradisjonelle DEA-modeller har sine begrensninger ved at et høyt innhold variabler vil svekke dens evne til å skille mellom ineffektive og effektive enheter, som medfører at vesentlige aspekter ved bærekraft utelukkes til fordel for andre. Holistiske tilnærminger til bærekraft er derfor utfordrende ved bruk av slike verktøy.

Nøkkelord: Bærekraft, Den triple bunnlinje, Benchmarking, Effektivitet, Data Envelopment Analysis