Hvordan er tegnspråklige vernet mot diskriminering?

Abstract

Avhandlingen undersøker hvordan tegnspråklige er vernet mot både individuell og strukturell diskriminering, i lys av Diskrimineringsnemndas praksis. Språk som selvstendig diskrimineringsgrunnlag blir også et tema. Døve og hørselshemmede må benytte seg av diskrimineringsgrunnlaget «funksjonsnedsettelse», og tegnspråklige uten hørselstap har dermed et mye svakere diskrimineringsvern. Denne avhandlingen forsøker å foreslå tiltak for å styrke diskrimineringsvernet til det tegnspråklige samfunnet.

Oppgaven berører også spørsmålet om inkorporasjon av CRPD i menneskerettsloven, og hvilken betydning det hadde fått for det tegnspråklige samfunnet og Diskrimineringsnemndas håndhevingspraksis. Jeg har analysert tre saker fra Diskrimineringsnemnda, hvor en berører det individuelle vernet og to berører det strukturelle vernet. Sakene har ulikt utfall og ulike rettslige problemstillinger, og er valgt for en bredere dekning.