Retten til selvforsvar mot ikke-statlige aktører

Abstract

Oppgaven tar for seg spørsmålet om stater har en rett til selvforsvar mot ikke-statlige aktører. Dette vurderes gjennom en tolkning av de folkerettslige rettskildene på område, inkludert FNs pakten, sedvanerett, avgjørelser fra ICJ og juridisk teori.

Angrep fra ikke-statlige aktører er en av de største truslene mot internasjonal fred og sikkerhet, men det er omstridt om det finnes en rett til å forsvare seg mot disse.

Retten til selvforsvar følger av FN-pakten artikkel 51er et unntak for maktforbudet i FN-paktens artikkel 2 (4). Den åpner opp for maktbruk i de tilfeller en stat har blitt utsatt for et væpnet angrep. Artikkelen spesifiserer ikke hvem angrepet må komme fra. Det er derfor uavklart om artikkelen også åpner opp for selvforsvar der ikke-statlige aktører gjennomfører angrepet.

Domstolen ser ut til å være varsom med å anerkjenne at det finnes en slik rett. Flere stater ser imidlertid ut til å ha en oppfatning av at en slik rett eksisterer. USAs angrep på Al-Qaida i Afghanistan etter 11.september og Iraks (med flere) angrep på ISIL i Syria er eksempler på dette.

Vilkårene for en slik rett vurderes også. Til slutt tas det en rettspolitisk vurdering om en slik rett bør eksistere.