Y not Z? Kunnskapsskapning mellom generasjoner i Sparebank1 Nord-Norge

Abstract

I dagens arbeidsmarked er en av de viktigste utfordringene organisasjoner står ovenfor hvordan effektivt utvikle og anvende kunnskap. Samtidig er det, til tross for betydelig forskning på Generasjon Z og kunnskapsskapning hver for seg, begrenset forskning som setter disse sammen, og det er et gap i litteraturen når det gjelder effekten individer har på anerkjente modeller for kunnskapsskapning. For å bidra til litteraturen på kunnskapsledelse, utforsker denne masteroppgaven hvordan organisasjoner kan fremme kunnskapsskapning ved å tilrettelegge for ansattes individuelle kontekst ved å supplementere den anerkjente SEKI-modellen med faktorer som påvirker kunnskapsoverføring (stickiness). Oppgavens problemstilling er: «Hvordan kan organisasjoner tilrettelegge for kunnskapsskapning ved å ta hensyn til effekter generasjonelle forskjeller og likheter kan medføre?». Vi undersøker hvordan organisasjoner kan møte utfordringene som følger av å ha flere generasjoner med ulik individuell kontekst, på en måte som fremmer kontinuerlig kunnskapsskapning. Oppgaven kartlegger også Generasjon Y for å identifisere likheter og forskjeller mot en etablert generasjon i arbeidsmarkedet. Vi bygger på forståelsen av at kunnskapsskapning påvirkes både av individene som deltar i prosessen og de delte omgivelsene, og at det å tilrettelegge for ansattes individuelle kontekst er avgjørende for å fremme denne prosessen.

For å svare på problemstillingen har vi valgt å benytte Nonaka et al. (2000) sin SEKI-modell for kunnskapsskapning, inkludert konseptet Ba, supplert med Szulanski (1996) sin teori om internal stickiness (barrierer for kunnskapsoverføring). Denne masteroppgaven benytter en kvalitativ metodetilnærming, en abduktiv forskningstilnærming og 10 informanter som grunnlaget i en enkeltcasestudie. Vårt studieobjekt er Sparebank1 Nord-Norge, en ledende regional sparebank og en sentral aktør i finanssektoren. Sparebank1 Nord-Norge er en kunnskapsintensiv virksomhet med arbeidstakere fra flere generasjoner, som opererer i et marked som forutsetter kontinuerlig kunnskapsskapning.

Funnene forteller oss at Sparebank1 Nord-Norge har et godt grunnlag for kunnskapsskapning, med en positiv delingskultur og etablerte arenaer for kunnskapsdeling. Kunnskapsskapning, som beskrevet gjennom SEKI-modellens fire faser og deres tilhørende Ba, påvirkes av både likheter og forskjeller hos Gen Z og Gen Y. Likheter, som et felles ønske om en åpen delingskultur, fremmer prosessen, mens forskjeller i for eksempel syn på digitale samarbeidsformer og kilders troverdighet kan skape barrierer for kunnskapsskapning (stickiness). Organisasjoners tilrettelegging gjennom anerkjennelse av ulike arbeidsformer, dyrking av en aktiv delingskultur, sikring av autonomi og støtte til Intergenerational Learning er sentralt for å gi energi til de ulike Ba-kontekstene. Derfor argumenterer vi for at en bevisst tilpasning av kunnskapsskapningsprosessene til de ansattes generasjonsspesifikke og individuelle kontekster er nødvendig. Dette kan gjøres blant annet gjennom å likestille og anerkjenne ulike arbeidsmetodikker, delt forståelse og kultur for samarbeid på tvers av organisasjonen, tilstrekkelig med autonomi til å kunne delta på fagforumer og bruk av mentorordninger. Her ser vi at det å forstå hvordan individuell kontekst og delt kontekst påvirker kunnskapsspiralen, er avgjørende. Skal kunnskapsskapningen være effektiv, må organisasjoner aktivt tilrettelegge for de faktorene som gir energi til hver av de fire formene for Ba, samtidig som den reduserer barrierer for kunnskapsoverføring.

Nøkkelord: Kunnskapsledelse, Kunnskapsskapning, Kunnskapsoverføring, SEKI-modellen, Ba, Stickiness, Generasjonsmangfold, Generasjonsledelse, Intergenerational Learning