Universell utforming i Tromsø for personer med nedsatt bevegelse

Abstract

Sammendrag

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan rullestolbrukere opplever universell utforming i Tromsø. Problemstillingen lyder:

Hvordan opplever rullestolbrukere universell utforming i Tromsø?

For å belyse dette ble følgende forskningsspørsmål stilt:

Hvordan opplever rullestolbrukere tilgjengeligheten i Tromsø? Hvilke barrierer og muligheter beskriver de i møte med offentlige bygg og byrom

Studien har et mixed method forskningsdesign med et fenomenologisk utgangspunkt, og bygger på en spørreundersøkelse og intervjuer med to kvinner som begge har erfaring med å bruke rullestol i Tromsø. Teoretiske perspektiver som GAP-modellen, ICF-modellen ,Gehls kvalitetskriterier for byrom og Lids tre analytiske nivåer, mikro, meso og makro er brukt for å analysere funnene.

Resultatene viser at selv om noen tiltak er gjennomført i tråd med minimumskravene for universell utforming, oppleves byen fortsatt som lite tilgjengelig. Barrierer som dårlig vintervedlikehold, manglende tilrettelegging av fortau, innganger, toaletter og HC-parkeringsplasser skaper praktiske og psykososiale utfordringer. Funnene viser også at brukermedvirkningen er begrenset og at det eksisterer et gap mellom politiske mål og praktisk gjennomføring.

Studien konkluderer med at det er behov for en mer helhetlig og inkluderende planlegging som tar høyde for det mangfoldet som finnes blant rullestolbrukere. Universell utforming bør implementeres i alle ledd av byplanlegging og suppleres med aktiv brukerinvolvering for å sikre et bærekraftig og inkluderende bymiljø.

Funnene fra denne studien er relevant for kommunale planleggere, beslutningstakere, brukerorganisasjoner og utbyggere, og kan bidra til å styrke arbeidet med universell utforming og sosial bærekraft i byutvikling.