"Han spurte ikke hva som var galt med meg, men heller hva jeg trengte for å få det bedre"

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan unge voksne med ADHD opplevde lærer-elev-relasjonen i småskolen, og hva deres erfaringer kan bidra med av innsikt for dagens skole. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen:

«Hvordan opplevde tidligere elever med ADHD relasjonen til lærerne i skolen?»

Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på intervjuer med tre informanter, som danner grunnlaget for datamaterialet. Dette utgjorde studiens empiriske grunnlag, og datamaterialet ble analysert ved hjelp av en tematisk tilnærming.

Funnene viser at lærer-elev-relasjonen hadde stor betydning for informantenes motivasjon, selvfølelse og tilhørighet i skolen. Informantene beskrev et sterkt behov for lærere som er tålmodige, forutsigbare og relasjonelle. Særlig ble det etterlyst lærere som forsøkte å forstå atferden fremfor å korrigere den, og som tok seg tid til å bli kjent med eleven som person. Der relasjonen var preget av støtte og anerkjennelse, opplevde informantene økt trygghet og mestring. Motsatt ble negativ oppmerksomhet og manglende forståelse knyttet til svekket selvbilde og skolemotivasjon.

Oppgaven peker på behovet for økt bevissthet og kompetanse hos lærere i møte med elever med ADHD, spesielt når det gjelder relasjonsbygging og tilpasset undervisning. Studien har også forskningsetiske og metodiske refleksjoner knyttet til forskerens forforståelse og informantenes retrospektive perspektiver.

Avslutningsvis argumenteres det for at disse fortellingene kan gi verdifull erfaringskunnskap og fungere som bidrag til videre utvikling av inkluderende praksiser i skolen.