Strukturkvalitet i norske og ungarske barnehager - En kvalitativ studie om hvilke strategier barnehagene velger for å organisere samhandlingene mellom personalet og barna, og hvilke påvirkninger barnehagens geografiske beliggenhet har på barnehagetilbudet

Abstract

Sammendrag

Denne kvalitative studien utforsker barnehagekvaliteten og barnehagestrukturen i følgende to land: Norge og Ungarn. I denne oppgaven tar jeg opp kvalitetsproblematikken som gjelder begge land i form av mangel på kvalifiserte ansatte, og undersøker forskjeller på organisasjonsstrukturer. Problemstillingen «Hvordan barnehagestrukturen påvirker det pedagogiske tilbudet i norske og ungarske barnehager?» samler det vi vet om hvordan barnehagene i Norge og Ungarn er organisert og hvordan organiseringen påvirker samhandlingene mellom barnehageansatte og barna. Jeg definerer kvalitetsbegrepet fra flere perspektiver, undersøker norsk, ungarsk og internasjonal forskning om barnehagekvalitet med søkelys på OECD`s «Starting Strong» kartleggingsprosjektet (2001, 2006, 2012, 2015, 2017, 2021) og Europakommisjonens nøkkeltall om barnehager (2025). Jeg gir innblikk i norsk og ungarsk barnehagehistorier, og i barnehagestrukturer gjennom styringsdokumentene.

Teoretiske rammeverket inneholder Bronfenbrenners bioøkologisk teori (1979), Michel Foucault sine teorier om diskursanalyse, biomakt og panoptisk disiplinering (1961-1984), Mintzbergs teori om organisasjonsstruktur (1979), Scheins teori om organisasjonskultur (2016), Woods sin teori om demokratisk ledelse (2004) og Alvestads teori om sirkulære og lineære læringskulturer (2012). Jeg gjør rede for de to hovedtradisjoner av læringskulturer: «sosial pedagogisk» og «beredskap for skole» tradisjoner (OECD, 2006) som betegner de norske og ungarske barnehager og begrunner forskjeller på pedagogisk tilbud. Deretter blir kvalitativ forskningsmetode og semistrukturert forskningsintervju presentert, så begrunner jeg studiens metodevalg med vitenskapsteorier som konstruktivisme, fenomenologi og hermeneutikk. Jeg introduserer målgruppen og undersøker studiens forskningskvalitet. For å analysere datasettet blir Braun & Clarke`s refleksiv tematisk analyse (2022) brukt som metode.

Hovedfunnene peker på at kvalifiserte barnehageansatte og pedagogtetthet i stor del av dagen kan føre til høy strukturkvalitet og prosesskvalitet i ungarske og norske barnehager.

Videre understrekes at forskjellige områder har forskjellige organiseringsstrategier for å forbedre strukturkvalitet og prosesskvalitet, samt barnehagene har samfunnsmandat og mulighet til å utjevne sosiale ulikheter i utsatte geografiske områder.

Abstract

This qualitative study explores the quality and structure of early childhood education and care (ECEC) systems in two countries: Norway and Hungary. The research focuses on quality-related challenges, such as the lack of qualified staff and structural differences between the two systems.

The research question of the study is: How does the structure of ECEC influence the pedagogical offer in Norwegian and Hungarian ECEC? The study investigates how the ECEC is organized in both countries, and how these organizational models affect interactions between staff and children. The concept of quality is examined from multiple perspectives, drawing on Norwegian, Hungarian, and international research, with particular emphasis on the OECD`s Starting Strong reports (2001, 2006, 2012, 2015, 2017, 2021) and the European Commission`s Key Data on Early Childhood Education and Care in Europe 2025. The historical development and structural frameworks of Norwegian and Hungarian ECEC are outlined through key policy documents and curricula. The theoretical framework includes Bronfenbrenner`s bioecological theory (1979), theories of dicsourse analysis, biopower and the panopticon (Foucault 1961-1984), Mintzberg`s organizational structure theory (1979), Schein`s organizational culture theory (2016), Woods` democratic leadership theory (2004) and Alvestad`s concepts of circular and linear learning cultures (2012). The study also highlights two main traditions in learning cultures: the social pedagogy tradition and the school readiness tradition (OECD, 2006), which characterize Norwegian and Hungarian ECEC respectively and help explain differences in pedagogical approaches. The methodology section presents the qualitative research design and the use of semi-structured interviews. The choice of method is grounded in philosophical perspectives such as social constructivism, phenomenology, and hermeneutics. The target group is introduced, and the quality of the research is discussed. For data analysis, Braun and Clarke’s reflexive thematic analysis (2022) is applied. The results indicate that the presence of qualified staff and a high teacher-to-child ratio throughout the day contribute significantly to both structural and process quality in Norwegian and Hungarian ECEC. Furthermore, the findings emphasize that different regions adopt different organizational strategies to enhance quality. ECEC also plays an important societal role in reducing social inequalities, particularly in vulnerable geographic areas.