Eksamen i norsk skriftlig hovedmål på 10. trinn - En kritisk diskursanalyse av hvilken kompetanse elevene prøves i til eksamen i norsk skriftlig hovedmål på 10. trinn

Abstract

Denne oppgaven utforsker eksamen i norsk skriftlig hovedmål på 10. trinn. Etter at Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble innført høsten 2020, finnes det relativt lite forskning på om eksamen i norsk skriftlig og hvilken kompetanse elevene prøves i.

Jeg har benyttet kritisk diskursanalyse til å analysere eksamensoppgavene fra våren 2022 – 2024 opp mot kompetansemålene på bakgrunn av problemstillingen: «Hvilken kompetanse prøves elevene i til eksamen i norsk skriftlig hovedmål på 10. trinn?». For å svare utfyllende på dette har jeg benyttet ulike styringsdokumenter som ligger til grunn for LK20 og eksamenssystemet som støtte for analysen, samt relevant teori knyttet til norskfaget, literacy og makt i utdanningsinstitusjoner.

Resultatene fra analysen viser at eksamensoppgavene har et sterkt fokus på saklighet, rettskrivning, fagkunnskaper og – begreper, samt analytiske ferdigheter spesielt knyttet til sakprosa-sjangeren. De viser også at det finnes lite handlinger i eksamensoppgavene knyttet til utforskning og kreativitet, og arbeid med skjønnlitteratur har kun en mindre rolle. Dette til tross for at disse elementene er høyt tilstedeværende i kompetansemålene. Økt fokus på teknologi og økt informasjonsflyt i samfunnet krever kompetanse knyttet til kritisk tenkning og refleksjon (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 14–15), noe som kan forklare hvorfor det er så sterkt fokus på dette i eksamensoppgavene. Det som da ser ut til å bli utelatt er at skjønnlitteratur også kan benyttes i stor grad til å utvikle og vise disse ferdighetene.

Det har blitt anbefalt å fase ut eksamen til fordel for standpunktkarakterene, da det stilles spørsmålstegn ved eksamens relevans i dagens samfunn. Disse anbefalingene har enda ikke blitt vedtatt, og jeg anser at det er lite trolig at det vil skje, da eksamen spiller en sentral rolle i kvalitetssikring av utdanningen. Skriftlig eksamen er blant annet den eneste testen vi har i dag for å måle elevenes skriveferdigheter på nasjonalt nivå.

This thesis examines the 10th grade written exam in Norwegian main language. Since the introduction of the 2020 curriculum reform Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), little research has been done in what competence the students are tested on in the exam.

Using critical discourse analysis, I analyzed the 2022 – 2024 exam tasks considering the question: «What kind of competence are students assessed on in the written Norwegian main language exam in the 10th grade»? The analysis is supported by governing documents that form the basis of the exam system used in LK20, as well as theory connected to the Norwegian language subject, literacy, and power in educational institutions.

The results show a strong emphasis on objectivity, spelling, subject knowledge, and analytical skills – particularly within the non-fiction genre. Exploration, creativity, and work with the fiction genre are given little attention, despite the competence aim highlighting these elements. The growing emphasis on technology and information flow demands competence regarded critical thinking and reflection (Utdanningsdirektoratet, 2020, p. 14-15), which may justify the current exam focus. However, fiction is often overlooked as a means to develop these skills.

There have been suggestions to replace exams with final assessments grades due to questions about its relevance, but such changes have yet not been enacted. The exam remains central to quality assurance of the Norwegian education and is currently the only national test for assessing student`s writing skills.