Potensielt ikke farlig å drive med?

Abstract

I vårt masterprosjekt har vi undersøkt hvilket potensiale problem posing-oppgaver i lærebøker i matematikk på ungdomstrinnet kan ha til kognitiv tenkning, kreativitet og dybdelæring. For å undersøke dette har vi utarbeidet et rammeverk med utgangspunkt i teori fra forskningsfeltet og empiri fra lærebøkene. Gjennom rammeverket har vi fått mulighet til å se de ulike strukturene til problem posing-oppgavene etter Stoyanova og Ellertons (1996) strukturklassifisering, hvor de er plassert i forhold til andre oppgaver i læreboka, hvilke representasjoner som kommer til uttrykk, hvilke kognitive krav som stilles med utgangspunkt i Smith og Stein (1998) sine kognitive nivåkrav, og muligheten for kreativitet etter blant annet Silvers (1997) forståelse. Dybdelæringspotensialet ble undersøkt ved å se på den matematiske kompetansen til Kilpatrick et al. (2001) opp imot rammeverket vårt.

Studien er en innholdsanalyse av lærebøker, der vi har sett på ni ulike lærebøker. Analyseprosessen har vært en syklisk prosess der oppgavene er kategorisert gjentatte ganger innenfor rammeverket. Ved at vi tar utgangspunkt i lærebøker er vi begrenset til å se hele potensialet til oppgavene, ettersom at hva som foregår i et klasserom er mer komplekst. Funnene fra studien viser at problem posing-oppgavene i de gitte lærebøkene har en rekke ulike potensialer, der den samme oppgaven trolig kan ha ulike muligheter for ulike elever. Hvilken oppgave lærere burde benytte seg av finnes det ingen rett svar på, men det er trolig en fordel at lærere er bevisste på de ulike problem posing-oppgavene som finnes i lærebøkene, slik at de kan ta valg med bakgrunn i målet med undervisningen og elevgruppen.