Digital veiledning i pedagogisk-psykologisk tjeneste : En kvalitativ intervjustudie av PP-rådgiveres erfaringer med bruk av digital veiledning i PPT

Abstract

Denne studien undersøker hvilke erfaringer pedagogisk-psykologiske rådgivere har med digital veiledning i PPT. Formålet har vært å belyse både fordeler og ulemper ved digital veiledning, samt hvilke muligheter det kan gi for å effektivisere tjenesten. Tidligere forskning har vist positive resultater ved økt bruk av digitale verktøy i samarbeid med skoler og barnehager, blant annet gjennom hyppigere kontakt og tettere oppfølging. Til tross for erfaringene under koronapandemien i 2020, som fungerte som en katalysator for digitale arbeidformer, og tidligere forskning som viser gode resultater, synes ikke digital veiledning å være bredt implementert i tjenesten. Dette kan blant annet skyldes manglende opplæring i digitale verktøy, kultur på arbeidsplassen eller et ønske om å vende tilbake til tidligere praksis.

Studien bygger på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og det empiriske datamaterialet er basert på semistrukturerte intervjuer med fire PP-rådgivere, med ulik faglig bakgrunn og fra forskjellige PPT-kontor. Alle informantene var yrkesaktive i tjenesten på intervjutidspunktet.

Funnene fra denne kvalitative studien viser at PP-rådgivere erfarer at det ved digital veiledning finnes både muligheter og begrensninger med veiledningstypen. Alle informantene uttrykte at en hybridløsning, som kombinerer digital og fysisk veiledning, kan fungere som et fullgodt alternativ til fysisk veiledning. Samtidig fremheves relasjonsbygging som en avgjørende faktor for at veiledningen skal oppleves som vellykket, og at en etablert relasjon i forkant synes å være en forutsetning for dette. Erfaringene som fremkommer i denne studien, viser at digital veiledning har potensial til å styrke tilgjengelighet og effektivitet i PPT, forutsatt at den brukes med bevissthet rundt relasjonsbygging og at veiledningens formål ivaretas . En bredere bruk av digital veiledning kan samtidig være med på å ytterligere balansere det todelte mandatet til PPT som en sakkyndig og forebyggende instans. Det ligger dermed et utviklingspotensial i å utforske hvordan digitale verktøy kan integreres på en måte som både ivaretar veiledningens kjerne og fremmer en effektiv tjeneste.

This study explores the experience counsellors within PPT (Educational-Psychological counselling service) have with digital counselling. The aim has been to shed light on both the advantages and disadvantages of digital councelling, as well as the opportunities it presents for improving service efficiency. Previous research has shown positive results from increased use of digital tools in collaboration with schools and kindergartens, including more frequent contact and closer follow-up. Despite the experiences gained during the COVID-19 pandemic in 2020, which acted as a catalyst for digital working methods, and earlier research indicating positive outcomes, digital counselling does not appear to be widely implemented in the PPT. This may be due to a lack of training in digital tools, workplace culture, or a desire to return to previous practices.

The study is based on a phenomenological-hermeneutic approach, and the empirical data consists of semi-structured interviews with four PPT counsellors, each with different professional backgrounds and from various PPT offices. All informants were actively working in the service at the time of the interviews.

Findings from this qualitative study indicate that PPT counsellors experience both opportunities and limitations with digital guidance. All informants expressed that a hybrid model combining digital and in-person counselling can serve as a fully adequate alternative to in-person sessions. At the same time, relationship-building is highlighted as a crucial factor for the counselling to be perceived as successful, and having an established relationship in advance appears to be a prerequisite. The experiences revealed in this study suggest that digital counselling has the potential to enhance accessibility and efficiency within PPT, provided it is used with an awareness of relationship-building and that the core purpose of the counselling is maintained. Broader use of digital counselling may also help further balance PPT's dual mandate as both an expert and preventive service. Therefore, there is developmental potential in exploring how digital tools can be integrated in a way that both preserves the essence of counselling and promotes an effective service.