"Vannet går over til vanndamp fordi det varmes opp" En videostudie av elevers fagsamtaler på barne- og ungdomstrinnet når det gjennomføres kjemieksperimenter

Abstract

Eksperimenter har alltid vært en viktig del av naturvitenskapen, og læreplanen i naturfag fremhever at elevene skal forstå verden i et naturfaglig perspektiv gjennom undring, opplevelser og erfaring ved å jobbe praktisk. Med bakgrunn i dette, var det interessant for oss å undersøke hvordan de faglige samtalene mellom elevene varierer når de gjennomfører kjemieksperimenter, og hvordan lærerens tilstedeværelse og veiledning påvirker disse. I denne masteroppgaven har vi hatt fokus på den praktiske delen (hands-on) av kjemieksperimentene. Gjennom en kvantitativ analyse av hodekameravideoer fra 11 kjemieksperimenter har vi kartlagt tiden elevene bruker på fagprat, prosedyreprat og tiden læreren er til stede ved elevgruppene. Funnene våre viser at omfanget av faglige samtaler varierer mellom eksperimentene, og mellom barne- og ungdomstrinnet. Felles for begge trinn er at hovedvekten av samtaler omhandler den praktiske gjennomføringsdelen av eksperimentet. I gjennomsnitt snakker elevene på ungdomstrinnet mer om prosedyre og fag, sammenlignet med elevene på barnetrinnet, men det er en del variasjoner. Gjennom en kvalitativ analyse av dialoger og hendelser under eksperimenteringen ser vi at engasjementet påvirker de faglige samtalene. Dersom forsøket inneholder spennende momenter slik som farge- og temperaturendring, viser elevene større interesse for det som skjer, og prater derfor mer. Funn i studien vår viser at lærerens tilstedeværelse varierer mellom eksperimentene. Våre funn viser også at lærerens tilstedeværelse påvirker de faglige samtalene, og spesielt i de tilfellene der læreren ofte er ved gruppene og stiller spørsmål. Funnene våre indikerer at det er et behov for flere lærere, og at å gjennomføre eksperimenter som inneholder spennende elementer, kan engasjere elevene og skape flere faglige dialoger av god kvalitet.

Science experiments have always been an important part of natural science, and the curriculum for the science education highlights that the students are able to understand the world through science perspective by wondering and experiencing through practical work. With this background, we found it interesting to investigate how the science dialogues between the students varies when conducting science experiments, and how the teacher’s presence and guidance affects the conversations. In this master thesis we have focused on the practical (hands-on) parts of the science experiments. Through a quantitative analysis of videos from head-mounted cameras from 11 chemistry experiments we have mapped the time spent on science dialogues, procedure-oriented dialogues and teacher presence in group settings. Our findings show that the amount of science dialogues vary from experiments, and between the primary and lower secondary grades. Common to all grades is that the main category of dialogue is oriented around the practical conducting of the experiment. In average the students in lower secondary grades have more dialogues about procedure and science, compared to the students in primary grades, with some variations. Through a qualitative analysis of dialogues and events during the experimenting phase, we have found that engagement does affect the science dialogues. If the science experiment contains exiting moments as change of colour or temperature, the students show greater interest for the events, and this leads to more conversations. Findings from our study show that teacher presence vary from experiment to experiment. Our findings also show that the teacher’s presence does affect the science dialogues, and especially in the cases where the teacher often is present in the group setting asking questions. Our findings indicate that there is a need for more teachers presence, and that conducting experiments that contain exiting elements can engage the students and create higher quality dialogues.