Drømmen om samisk i norsklæreverkene

Abstract

I denne oppgaven presenterer jeg skisser for hvordan læremidlene i norskfaget kunne vært utforma for å speile læreplanverkets intensjoner om å inkludere samer i et mangfoldig «vi». Arbeidet gis form gjennom å bygge forståelse i tre deler. Hver del tar sikte på å svare på et forskningsspørsmål:

Det første spørsmålet: Hva vi vet om samiske emner i læremidler for norskfaget svarer jeg på gjennom å oppsummere hva den nyeste forskninga på samiske emner i læremidler har funnet. Dette kan sammenfattes med at det er mulig å se en gradvis nyansering i hvordan samiske emner behandles i læremidlene i norsk skole, men samiske emner har fremdeles en marginal plass i læremidlene, det preges av en norsk majoritetsforståelse av «det samiske» og det er fremdeles stort rom for forbedring.

Det andre spørsmålet: hvordan vi kan forstå utvalget og organiseringa av samisk fagstoff i læremidler i norskfaget i et språkideologisk og indigeniserende rammeverk svarer jeg på gjennom å gjøre en læremiddelanalyse av norsklæreverket Salto 5-7 fra Gyldendal forlag. Gjennom å trekke på kritisk diskursanalyse som forskningsmetode og se funnene i lys av samisk kunnskapsforståelse, Irvine og Gals (2000) språkideologiske rammeverk og et rammeverk for indigenisering av undervisning basert urfolkspedagogisk forståelse av mainstreaming/whitestreaming og andregjøring og Torjer A. Olsens (2017) kategorier fravær, inkludering og indigenisering i mainstreamundervisning får jeg en forståelse for hvordan den eksisterende strukturen i læreverket kommer i konflikt med målet om å integrere samiske perspektiver på en meningsfylt og relevant måte. Mine funn samsvarer med funnene fra tidligere forskning i at samiske emner fremdeles har en marginal plass, at det preges av en norsk masjoritetsforståelse og at det er stort rom for forbedring.

Det tredje og siste spørsmålet: hvordan læremidlene kunne vært uforma og formulert for å sikre at samiske perspektiver oppfattes som meningsfylt og relevant for samiske og ikke-samiske elever, svarer jeg på ved å gjøre en aksjon der jeg bearbeider og forfatter læremiddeltekster basert på erfaringene fra de to første delene.

Jeg konkluderer med at det er mulig å utforme læremidler som tar utgangspunkt i samiske perspektiver, som integrerer samiske emner på måter som oppfattes som meningsfylt og relevant for både samiske og ikke-samiske elever, men det krever store endringer i læremidlenes struktur og tekstpraksis.